Jesus stiger opp til Faderen for å gå i forbønn på våre vegne, for å presentere vår menneskelighet for ham. Derfor, for Faderens øyne, er våre liv, våre håp og våre sår alltid til stede gjennom Jesu menneskelighet.
Pave Frans, mai 2023
Foto: catholicnewsagency.com Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar
Måtte den hellige Ånd la deres hjerters øyne fylles med lys! – P. Henrys tanker på Himmelfartsdag.
Ha det bra! Med disse ordenen tar vi ofte avskjed. Noen går, forsvinner ut av våre liv, oftest kun en bestemt tid, av og til for alltid. Men når den oppstandne Jesus sier dette til disiplene, da er dette ikke de eneste ordene. Heldigvis!
I dagens evangelium hører vi Jesus si: «Og selv er jeg med dere alle dager, frem til verdens ende.» For et budskap! For en trøst!
Da Jesus kom til disiplene på påskedagen, da så de ham. Men de gjenkjente ham ikke. Og de tvilte. Jesus hadde forståelse for denne reaksjonen. Det var behov for tålmodighet. Ting tar tid – som vi sier. Det var mye som disiplene måtte ta innover seg: Først Jesu brutale lidelse og død, så hans fravær – og de savnet ham meget! – og så var han plutselig der igjen. Her var det mye som tok tid til å fordøye. Derfor ba Jesus disiplene om å bli i Jerusalem for å vente på den hellige Ånd.
Å motta den hellige Ånd, det handler om kunnskap, opplevelse og erfaringer og selvsagt våre egne liv. Den gudommelige ilden må finne veier til å røre ved oss så at vi kan åpne våre hjerter.
Det forkynner også Paulus på en gripende måte i brevet til Efeserne, dagens andre lesning: Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, Faderen som troner i herlighet, må gi dere den Åndens visdom som kan åpenbare ham for dere og la dere virkelig lære ham å kjenne: Måtte han la deres hjerters øyne fylles med lys, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt oss til, hvilken rikdom av herlighet hans arv til de hellige er fylt av, og hvilken overmektig kraft han rår over, til beste for oss som tror!
I dag er 15. mai, St. Hallvardsdag. Men festen, den storslagne, den feiret vi i går, søndag.
Kl. 12 i går begynte menigheten feiringen av sin yndet skytshelgen med en stor festmesse. Høymessene kl. 11 (norsk) og 13 (polsk) var slått sammen. Kan hende at noen kom for tidlig eller for sent, men det gjorde ikke så mye. Festmessen med påfølgende fest under blå himmel og med sommertemperaturer på Enerhaugen varte helt til kl. 15.
Hele fire av våre prester, kledd i rødt som det hør og bør på en martyrfest, toget inn i det mer enn fullsatte kirkerommet. Foran dem gikk hvitkledde hærskarer – våre trofaste ministranter som ikke engang hadde nok plass på de buede benkene langs veggen. Den oppmerksomme ‘overministranten’ Alessandro registrerte vanskeligheten og plasserte spontant noen på første stolraden. Alle fikk på denne måten en bekvem sitteplass og kunne følge messen med full oppmerksomhet.
Hovedcelebranten p. Ragnar feiret en høytidelig messe, godt hjulpet av p. Andreas som hadde en fin preken for menigheten, p. Henry som sang en nydelig latinsk martyrsekvens for unge, modige Hallvard og p. Hubert som leste evangeliet på godt forståelig norsk – med polsk oversettelse projisert på veggen høyt over hans hode.
La oss be rosenkransen i denne maimåneden og be Den velsignede jomfru om fredens gave, spesielt for det invaderte Ukraina. Måtte nasjonenes ledere lytte til det lidende folkets lengsel etter fred.
Pave Frans, mai 2023
Foto: vaticannews.va Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar