P. Ragnars preken tok utgangspunkt i festdagens evangelium (Luk 1,39-56). Nærmere bestemt i Marias lovsang ‘Magnificat’. «Jeg blir alltid rørt når jeg hører denne sangen», fortalte p. Ragnar. «Det er en sang om urettferdigheten i verden, om Guds lidende skaperverk.» Men den sangen handler også om Guds rikes komme.
Vi bør huske, mente p. Ragnar, at Maria den gang bare var en tenåringsjente, ikke en verdig, gammel dame med god utdanning og mange erfaringer. Allikevel strømmer ord av visdom og forstand fra hennes lepper. Ord som provoserer! Magnificat var forbudt å leses eller synges i flere land, for eksempel i India under engelsk regime, i Argentina og Guatemala. Hvorfor? Jo, det er en farlig tekst som handler om kampen for rettferdighet, mot rasisme, mot sult, mot fattigdom. Er vi villige til å istemme denne sangen, er vi villige til å følge Marias eksempel?
Alle burde vi være opptatt av rettferdighet, sa p. Ragnar. Handling kreves – vår handling! Dessverre føler vi oss ofte maktesløse, uten de nødvendige privilegier, for ung, for liten, for svak. Men Gud vil gi oss den nødvendige styrken når vi tar skritt mot mer rettferdighet, når vi istemmer Marias sang og følger hennes eksempel. Det kan vi være sikre på.
«Når vi først og fremst søker tilfredsstillelse av våre behov, risikerer vi å utnytte mennesker og situasjoner for våre egne formål. Hvor mange ganger har vi hørt det sagt om noen; «Han utnytter mennesker og glemmer dem etterpå?»
Å benytte seg av mennesker for egen vinning: dette er ille. Og et samfunn som setter egne interesser i sentrum i stedet for mennesker, er et samfunn som ikke skaper liv.»
Pave Frans, Angelus 1. august 2021
Frode Grenmar, som er redaktør for ‘Ukens pave Frans’ har vært på ferie, men har laget to bidrag som ikke dukket opp i systemet før nå. Derfor legger vi dem ut i denne uken i tillegg til bidraget ovenfor. Neste uke bringer vi meditasjoner fra pavens ensyklika ‘Laudato Si’. Sognepresten vil innlede temaet i prekenen på søndag.
Refleksjon over dagens første lesning Åp 11,19a; 12,1-6a.10b – En kvinne, kledd i solen, med månen under sine føtter
Da åpnet Guds tempel seg i himmelen, og paktens ark kom til syne der inne. Og et stort tegn viste seg i himmelen: En kvinne, kledd i solen, med månen under sine føtter, og en krans av tolv stjerner om sitt hode; hun var svanger og skrek i barnsnød og fødselsveer. Og et annet tegn viste seg i himmelen: En uhyre, ildrød drage, med syv hoder og ti horn, og med en krone på hvert av de syv hoder. Med halen feide den tredjedelen av stjernene på himmelen bort og slynget dem ned på jorden. Så stilte dragen seg fremfor kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet straks det var født. Da fødte kvinnen et barn, en gutt, – han som en gang skal styre hedningene med et septer av jern. Og barnet ble revet bort, inn til Gud, – inn for hans trone. Men kvinnen flyktet ut i ødemarken, hvor Gud har beredt henne et tilfluktssted. Da hørte jeg en kraftig røst fra himmelen si: «Fra nå av står frelsen og kraften fast, vår Guds herredømme og hans Salvedes makt!»
Åpenbaringens bok, også kalt apokalypsen, bruker gigantiske bilder for å beskrive sitt budskap, bilder som er mektige, ruvende, kolossale og imposante. Og budskapet? All apokalyptisk litteratur prøver å fortelle oss at ingenting i denne verden varer evig. Men vi mennesker har et inderlig og påtrengende behov for noe som varer nettopp evig. Hold deg til Gud, sier forfatteren Johannes i Åpenbaringen. Kun Gud er evig, alt annet forgår. Det samme forteller de apokalyptiske tekstene i evangeliene (for eksempel Luk 21,5–38).
Bildene som brukes virker ofte dramatiske, mørke og truende, men det forløsende momentum er samtidig alltid også å finne. La oss se på dagens tekst. Her dukker det opp mange av de velkjente bibelske bilder. Tallet 12 er kjent fra de tolv israelittiske stammene og Jesu tolv disipler. Den uhyre ildrøde dragen står for slangen i paradiset (1 Mos) og for djevelen, satan (se Åp 12,9). Flukten til ørkenen og den uforventede redningen av det truete barnet har vi hørt om i historien om Hagar og hennes og Abrahams sønn Ismael. Også Mose liv som spedbarn var truet og han ble reddet på underfullt vis. Så har vi himmelen som åpner seg og det gudommelige blir synlig (her paktkisten). Det minner oss om Jesu dåp der himmelen åpner seg, og Guds Ånd kommer ned i en dues skikkelse.
Den veldige visjonen av en kvinne som føder under store smerter, kan tolkes på ulikt vis. Det kan være et arketypisk (grunnleggende) bilde for hvert menneskes liv og utvikling som stadig er truet av døden. Det er også mulig å se Jesu fødsel i dette bildet, Messias’ komme. Eller man tolker bildet dithen at den symbolske kvinnelige skikkelsen står for det hellige folk Israel i den messianske endetiden. Av det folket skal komme frelseren, Messias (Jes 54 og 66f).
Denne mangfoldigheten gjør apokalyptisk litteratur så fascinerende. I tider der angst, forfølgelse og fortvilelse rår, har vi en litterær skatt som beskriver med mektige ord og bilder vårt håp på Guds frelse. Kan også vi finne det håpet i tekstene?
Himlenes rike tilhører slike som dem – Refleksjon over dagens evangelium Matt 19,13-15
På den tid kom folk frem til Jesus med små barn, for at han skulle legge sine hender på dem og be for dem. Men disiplene avviste dem barskt. Da sa Jesus: «Slipp barna frem, og la dem komme til meg; himlenes rike tilhører nettopp slike som dem!» Så la han hendene på dem og gikk videre.
20. november 1989 vedtok FNs generalforsamling barnekonvensjonen. Det var en lang vei fra antikkens holdning der barna var eiendom til sine foreldre som kunne bestemme over dem etter forgodtbefinnende, til den nå gyldige statusen at et barn er en uavhengig person. Til en viss grad må et barns mening nå tas hensyn til. Og det ble fastslått at et barn trenger en spesiell beskyttelse grunnet sin alder og sin avhengighet av voksne.
Også i dag vokser barn opp uten nok mat og ren drikke, uten utdanning, utsatt for vold, misbruk og tungt arbeid. Vi burde være oppmerksomme på og spørre oss om klesplaggene, teppene og mobiler som vi kjøper, kanskje er så rimelige fordi barn (eller kvinner) ble utnyttet økonomisk ved å produsere dem. Kanskje er det en god idé å kjøpe færre men dyrere produkter, bruke disse over lengre tid og velge merker som er kjent for at de blir produsert av voksne som får en ordentlig lønn for jobben. Det er nok ikke så enkelt å finne ut av det, men det lønner seg å prøve og spørre i butikkene.
Og ja, vi burde også nevne her at barna i Den katolske kirke ikke ble beskyttet godt nok. Misbruksskandalen, som nå har rast i flere år, har bragt fram i lyset at barna også i vår katolske kirke ble misbrukt på det groveste. Den tyske teologen Hildegund Keul (*1961) skriver: Mennesker er særlig sårbar i tiden der de er barn og unge. Dess yngre et barn er, dess mer åpen og ubeskyttet mot overgrep er det. Også tenåringer som opplever store forandringer i kropp og sjel, er spesielt sårbare. Når denne sårbarheten ikke bare blir utnyttet av en voksen, men av et helt system som støtter misbruket, så blir skadene enorme. Denne effekten viser seg i Kirkens misbruksskandale i alt dens grusomme omfang. Fra Kirkens synsvinkel er det en krise, fra synsvinkelen til de berørte er det en katastrofe som truer deres liv.
Den kjærligheten som Jesus viser til barna, er utenom det vanlige. Barn på Jesu tid var – på lik linje med kvinner – ikke sett på som fullverdige medlemmer i det jødiske samfunnet. I forrige kapitlet (18) forteller Matteus at Jesus stiller et barn i midten av disiplenes krets. De hadde stilt spørsmål om hvem som er den største i Guds rike. Jesus presenterer dem et barn – lite, avhengig og uten en egen verdi i samfunnet. Igjen: Jesus snur hele systemet opp ned. Han står fast ved siden av de ringe, fattige og marginaliserte. Forresten: Disiplenes reaksjon sier Matteus ingenting om. Bilde: freebibleimages.com
Refleksjon over dagens evangelium Matteus 19,3-12 – Et samfunns sanne ansikt vises i hvordan det omgås kvinner
På den tid ville noen av fariseerne sette Jesus på prøve og spurte ham: «Har en mann lov til å skille seg fra sin hustru av en hvilken som helst grunn?» Han svarte: «Har dere ikke lest at Skaperen fra opphavet av ‘gjorde dem til mann og kvinne’, og at han sa: ‘Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og knytte seg til sin hustru, og de to skal bli ett legeme?’ Altså er de ikke lenger to, men ett legeme. Og det som Gud da har sammenføyd, det har mennesket ikke lov til å adskille.» De innvender: «Men hvordan kan så Moses tillate at man gir henne fri, bare ved å utstede en skilsmisseerklæring?»
Han svarer: «Om Moses tillot dere å sende deres hustruer fra dere, var det på grunn av deres opprørske hjerter. Og fra opphavet av var det ikke slik. Og det sier jeg dere, at en mann som skiller seg fra sin hustru – når det da ikke gjelder et ulovlig ekteskap – og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.» Disiplene sier da til ham: «Står saken slik mellom mann og kvinne, er det lite rådelig å gifte seg.» Og han svarer: «Ikke alle kan forstå disse ting; men noen har fått gave til det. For det er jo så, at der finnes folk som er født uskikket til ekteskap; der finnes andre, som mennesker har gjort slik; og der finnes dem som selv har valgt det slik, for himlenes rikes skyld. Den som kan, får ta det til seg!»
Mahatma Gandhi (1869-1948), som engasjerte seg for kvinnenes likestilling i India, skal ha sagt» «Et samfunns sanne ansikt vises i hvordan det omgås kvinner.» Her i Norge har vi kommet et godt stykke i retning likestilling. Men på Jesu tid i Palestina var kvinnene mennenes eiendom, de var rett og slett prisgitt sine menn, fedre og brødre – på godt og vondt. Skilsmisse betydde ofte at en kvinne var nødt til å prostituere seg for å kunne overleve. Ingen mann ville frivillig gifte seg med en fraskilt kvinne.
Når Jesus sier: «En mann som skiller seg fra sin hustru – når det da ikke gjelder et ulovlig ekteskap – og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.», så ødelegger han totalt mennenes tanke- og rettferdighetsmønstre. Og ja, selv Jesu disipler protesterer. Men for Jesus er likeverdet av mann og kvinne grunnlagt i Guds skaperverk.
I dag er det også en hel rekke spørsmål knyttet til ekteskap: Hvordan forstår vi et kristent (katolsk) ekteskap? Hva med skilsmisse? Kan skilte gjengifte delta i nattverden? Kan ekteskapet åpnes for likekjønnede par? … Listen over spørsmålene som dikuteres i våre kirker, er lang, situasjonene er kompliserte og lidelsen av de berørte kan være stor.
Kristne trossamfunn må igjen og igjen – i deres mesters ånd – søke etter nye svar i situasjoner som stadig forandrer seg. Jesus stiller høye krav, særlig når det gjelder kjærlighet, ekteskap og trofasthet. Men Jesus er også klar over vår svakhet. Når det gjelder det enkelte menneske, så har Jesus alltid vist barmhjertighet og tilgivelse. Jesu holdning er vår målestokk, hvordan vi setter den ut i live er vår utfordring – i dag og i tidene som kommer.
Bilde: Lektoriet i Kinn kirke fra 1200-tallet viser Jesus og hans disipler (HHM)
