Enerhauggata 4, 0651 Oslo Oslo-St.Hallvard@katolsk.no 23 30 32 00
Skapningenes lovprisning
Sammen med den hellige Frans priser vi deg, Far, med alle skapninger som du har frembragt med dine mektige hender. De er dine og er fylt av din tilstedeværelse og din omsorg.
Pave Frans på minnedagen for den hellige Frans av Assisi, 4. oktober 2021
Foto: Catholic News Service
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar
Igjen har det kommet en nedslående rapport om misbruk av barn og unge – denne gang fra Frankrike. Omfanget av forbrytelsene er ufattelig. Og selvsagt blir det reaksjoner fra omverden. Utmeldinger og spørsmål om hvordan en katolikk kan forbli medlem i Kirken, er blant reaksjonene.
Da er det godt å lese hva den tyske biskop i Limburg Georg Bätzing sier. Bätzing er leder for den tyske bispekonferansen og etterfølger av kardinal Reinhard Marx fra München.
For meg er Kirken min Familie.
Jeg kan ikke melde meg ut der.
Jeg kan ikke forlate Kirken
– fordi jeg er forbundet med henne,
– fordi jeg har mye å takke henne for,
– fordi jeg lider med henne
– og fordi jeg ønsker å forandre henne.
Foto: presse.bistumlimburg.de
av den hellige Terese av Jesusbarnet, karmelitt og kirkelærer (1873-1897)
I smeltedigelen av indre og ytre prøvelser har min sjel modnet. Som blomsten etter øsende regn strekker jeg meg mot himmelen og fornemmer at ordene fra samle 23 går i oppfyllelsen i meg: Herren er min hyrde.
Foto: katolsk.no
… sier biskop Erik Varden som ble bispeviet for ett år siden, 3. oktober 2020. Her følger et utdrag fra artikkelen på katolsk.no
Biskop Erik (47), som har bodd 30 år utenfor Norge, har fortsatt en opplevelse av at Norge er både hjemland og utland. Norge er helt annerledes nå enn det var da han forlot sitt hjemland. For biskop Erik ble det å vende hjem til Norge et kultursjokk. Men han mener at kultursjokket hjelper ham med arbeidet for de flerkulturelle katolske menigheter i bispedømmet.
Hans første år som biskop var preget av koronapandemien. Han sammenligner dette året med eksilerfaringen som vi hører mye om i Bibelen. Og han synes at det er en viktig erfaring som vi ikke burde legge fortest mulig i en skuff – noe som mange nå lengter etter og også gjør.
«Ja, Gud bruker erfaringen av eksilet til å fortelle oss noe … Den erfaringen kan få oss alle til å stille noe viktige spørsmål:
Hvor hører vi hjemme?
Hva er veien som fører dit?
Hvorfor er vi ikke hjemme nå?»
Og enda et spørsmål som sikter på vårt fellesskap: «Hva er forpliktelsene som hører med til å bygge opp vårt felles hjem? Da tenker jeg ikke bare på menigheten som et hjem, men også samfunnet.»
Kanskje kan vi ta oss litt tid i dag for å besvare spørsmålene helt personlig for oss selv?
Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Frans av Assisi kunne se Kristus i hvert dyr han møtte siden han levde så nær naturen. Han er husket for å snakke med eller om kaniner, bier, lerker, falker, lam, gris, fisk, sikader, vannfugler, duer og den berømte ulven i Gubbio, for bare å nevne noen.
Dere som elsker hunder, vet at hver enkelt av dem er enestående begavet av Gud og at hunder velsigner livene våre på spesielle måter. Hunders ubetingede kjærlighet, tilgivelse og lojalitet viser oss hvordan Gud er. Mine påfølgende hunder, Peanøttsmør, Gubbio, Venus og nå Opie, har beriket livet mitt på mange måter.
Jeg tror virkelig at mennesker trenger noen å elske, noen som vekker i oss kjærlighetsstrømmen og som holder denne strømmen i gang.
Jeg kan forstå hvorfor så mange mennesker har adoptert kjæledyr for å lette isolasjonen under pandemien! Jeg lurer ofte på om vi ikke trenger et objekt (som deretter blir et subjekt) hvis godhet, sannhet og skjønnhet trekker oss ut av oss selv. Og dette ‘objekt’ trenger ikke engang å være et menneske; det kan være et dyr.
Foto: nettavisen.no
