Refleksjon over dagens lesning (Apg 8,1-8) – Hvis hvetekornet ikke faller i jorden og dør…
På den tid brøt det løs en voldsom forfølgelse av kirken i Jerusalem, og alle unntatt apostlene spredtes ut over bygdene i Judea og Samaria. Fromme mennesker begravet imidlertid Stefanus og holdt en stor dødsklage over ham. Men Saulus forsøkte å tilintetgjøre kirken; han gikk fra hus til hus, slepte både menn og kvinner ut og sendte dem i fengsel. Men de som var blitt spredt, drog fra sted til sted og forkynte evangeliet. (Apg 8,1-4)
I går hørte vi om Stefanus’ voldelige død. Nå begynner forfølgelsen av de kristne for alvor. Allikevel finnes ‘fromme mennesker’ som tar seg av den siste barmhjertighetens gjerning for Stefanus: de begraver ham og holder dødsklage over ham. Godt og modig gjort! Stefanus’ død var ikke forgjeves. Den har gitt så stort inntrykk på dem som var vitner, at vi hører fra ham den dag i dag. På denne måten ble han til et forbilde for kristne i 2000 år – og blir det også for dem som kommer etter oss. ‘Hvis hvetekornet ikke faller i jorden og dør…’.
Saulus inntar scenen – han som senere blir til Paulus, den store apostelen. Saulus forstår seg selv som glødende forsvarer av jødenes tro. Han er elev av Gamaliel, ‘en ekte fariseer’ som han sier om seg selv. Jødenes tro stadfester at en som dør på marterpælen (5 Mos 21,23), umulig kan være Messias. Derfor må tilhengere av Jesus utryddes. Saulus kjenner ingen nåde. Han er en fundamentalist, ja, en fanatiker. Vi hørte i går at han ‘bifalt’ (!) mordet på Stefanus.
Fundamentalisme og fanatisme vil utrydde det som ikke passer inn i egne konsepter. Også i dag møter vi dem overalt, kanskje mest ødeleggende på nettet. Der spres det hatbudskap og løgn som ild i tørt gress. Hva kan jeg foreta meg for å gå imot disse strømninger preget av forakt for mennesker – og skaperverket? På hvilke områder tenker og handler jeg på et fundamentalistisk vis?
Til slutt et klokt ord fra pave Johannes XXIII (1881-1963):
“Ikke krev altfor mye av deg. Det å lete hver dag fredelig og rolig etter det gode er nok.”
Bilde: Når frøene blir spredt blomstrer det opp på mange ulike steder (Apg 8,4, siste setning i lesningen ovenfor)