P. Ragnars preken om siste søndagens evangelium, Luk 16, 19-31 (les her)
Som søndagen før (Hva er det viktigste i livet?) handler denne søndagens evangelium om materiell og åndelig rikdom. Perspektivet i dag er litt annerledes.
Vi hører om to menn, en rik og en fattig. Det er den fattige som har et navn: Lasarus. Lasarus betyr: Gud er min hjelp.
Jesu fortelling har en brå slutt – og det finnes ingen forklaring. Kanskje er det ikke nødvendig?
Fortellingen er egentlig lett å forstå: Den rike ser ikke den fattige Lasarus. Vi snakker om en unnlatelsessynd, en blindhet på hvordan de rundt oss har det. Vi burde ha sett, så klart, men vi overser dem.
Jesus kjemper mot fattigdom og lidelse. Det er en viktig del av hans misjon. Han prøver å fortelle oss om og om igjen at vår verdighet ikke er avhengig av rikdom eller status.
Vi er elsket fordi vi er Guds barn.
Og denne glade budskap skal vi fortelle videre. Til alle rundt oss. Den hellige Fransiskus av Assisi har lært sine medbrødre hvordan det skal gjøres: “Om nødvendig bruk ord.”
Vår og andre menneskers verdighet krever at vi ser – og at vi hjelper der det trengs. Med de åndelige og verdslige midler vi har til rådighet. Slik skal vi være misjonærer på. Der hvor vi er og som vi er.
La oss vise omsorg!