Månedlig Arkiv: januar 2024
Ukens pave Frans
Mer enn “følgere”
Herren ønsker ikke overfladiske “følgere”. Han vil ha mennesker som stiller spørsmål ved seg selv og lar seg utfordre av hans Ord. For å være Jesu disipler, må vi først og fremst søke ham og holde våre hjerter åpne og søkende, aldri mette eller tilfredse.
Pave Frans, januar 2024
Foto: Vatican News
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar
Jesus inviterer oss: ‘Kom og se!’
Få deg et nytt sinnelag! Tanker fra p. Ragnars preken siste søndag.
Vi kan aldri hevde å kjenne sannheten med mindre vi har sett sannheten selv. For oss kristne er sannheten en person: Jesus Kristus.
Vi hørte i evangeliet at Jesus inviterer Johannes’ disipler: “Kom og se!” Det gjelder også oss. Hvorfor burde vi følge denne invitasjonen? Jesus ønsker at vi tar til oss et nytt sinnelag. Og vi skal følge hans kall. Det innebærer at vi må gå der han går.
Og hva vil det si å få et nytt sinnelag? Da kan vi se alle som har falt utenfor, som ikke blir inkludert. Og også vi vil si til dem: ‘Kom og se!’
Vi bør øve oss å være inkluderende, å hilse de utenforstående velkommen og inn i vår gruppe.
Og ærlig burde vi være. Som vår pave Frans engang sa på et spørsmål fra journalister om hans forhold til homofile mennesker: “Hvem er jeg å dømme?”
Vi skal være barmhjertige, vi bør ha medlidenhet. Vi burde ikke dømme eller fordømme. Men dessverre, vi er flinke til å nettopp gjøre det, vi liker å dømme og stenge folk ute. Hvordan kan vi forandre på det?
Et brukbart hjelpemiddel er å se våre egne feil. Da trenger vi igjen ærlighet. Dess bedre vi ser våre egne feil, dess enklere er det å være barmhjertig med våre medmennesker.
Det som også hjelper er å ha en levende relasjon til Jesus Kristus. Jesus vil vise oss hvordan det gjøres å være barmhjertig. For å si det med Jesu egne ord: “Døm ikke så du ikke selv blir dømt.”
Men, det å gå i Jesu fotspor er ikke bare enkelt. Det innebærer kors og død. Til gjengjeld er det også mye glede i det og den gleden veier opp for alt som er vanskelig.
Når vi følger Jesus så vinner vi ekte fellesskap, vi får en familie, vi blir del av en menighet. Vår menighet burde være inkluderende og være et sted vi hører til. La oss jobbe med saken!
Ukens pave Frans
Å finne Gud i hverdagen
Vi finner Gud, som kommer ned for å besøke oss, ikke ved å sole oss i en eller annen elegant religiøs teori, men ved å legge ut på en reise, søke tegn på hans nærvær i hverdagen, og fremfor alt gjennom møtene og nærkontakten med våre brødre og søstre.
Pave Frans, januar 2024
Foto: CNS/Paul Haring
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar
Våre demoner – hvem er de og hvordan kan vi frigjøres fra dem?
Jesus driver ut mange onde ånder. Noen tanker til gårsdagens evangelium.
Det nye kirkeåret begynte for over en måned siden, vi befinner oss nå i år B. I liturgien har vi fokus på Markusevangeliet. Som p. Andreas forklarte i sin preken på siste søndag, markerer Jesu dåp begynnelsen av hans offentlige virke. I dagens evangelium hører vi at Jesu virke er preget av forkynnelse og helbredelse. Det blir nevnt flere ganger at han driver ut demonene. Markus skriver: «Demonene visste hvem han var.»
Det er oppsiktsvekkende at nettopp demonene kjenner Jesus. I motsetning til de mange menneskene som møter Jesus, og ofte nok også i motsetning til Jesu egne disipler, vet demonene åpenbart nøyaktig hvem de har med å gjøre.
Og de liker ikke Jesu agenda som preges av forandring. Jesu første ord i Markusevangeliet er: «Vend om og tro på evangeliet!» Det betyr: Forandre deres måter å tenke på, ta en annen blikkvinkel på det som er og skjer. Forlat de gamle baner, let etter nye veier. Alt dette i lyset av evangeliet. Jesus presiserer at vi skal vende om «fordi Guds rike er nær og tiden er inne.» Det gjelder å handle nå, i dette øyeblikket.
Demonene er de motstridende kreftene som okkuperer og besetter oss, livsløgner som forvrenger vår oppfatning og lammer vår dømmekraft, krefter som tåkelegger våre tanker og handlinger, forstyrrer vår indre balanse og hindrer oss i å åpne opp for hverandre.
Demonene kjenner Jesus bedre enn vi kjenner ham (og oss selv). Og de vil at alt skal forbli slik det er. Demoner er treghetskrefter. Hvis de får viljen sin, endres ingenting.
Der demoner hersker, forblir vi i våre gamle fordommer og avhengigheter resten av livet. Og alt som frigjør oss fra dem, enten kjærlighet, medlidenhet, tilgivelse, barmhjertighet, bønn, samtale, fellesskap, sykdom, terapi,… bærer alltid preg av Den Hellige Ånds virke i våre liv.
Bilde: Detalj av en lettner fra middelalderen, Wikimedia Commons, Kleon3