Fredag 22. mars etter messen kl. 19.00 i St. Johannes kirke på Bredtvet.
I fastetiden blir det igjen mulig å delta i Ekstrem Korsvei mange steder over hele Europa. Denne individuelle formen for bønn innebærer å gå en rute på 42 km om natten, alene eller i en liten gruppe, i stillhet og fokus for å tenke over ditt eget liv på nytt. Spesielt forberedte kontemplasjoner for Ekstrem Korsvei er oversatt til ulike språk, inkludert norsk og engelsk. Info om ruten her: https://trasy.edk.org.pl/en/areas/oslo/route/czerwona-sw-malgorzaty eller ved å ringe 93286079.
Guds engler er ikke langt unna. Tanker fra p. Ragnars preken på første søndag i fastetiden.
I dag hører vi om Noah i første lesningen. Og det er ikke uten grunn. Ifølge Paulus er historien om Noah og floden et tegn på dåpen: “Gud ventet langmodig, mens arken ble bygd, at noen kunne bli frelst gjennom vannet.”
I dåpen blir vi utvalgt, kalt ved navn, og vi begynner en personlig relasjon, et vennskap med Gud, med Jesus Kristus.
Helt i slutten av fastetiden, i selve feiringen av påskenatten, blir vi igjen minnet om vår dåp. Påskevigiliene er selveste store feiringen av dåpens sakrament. Vi dør med Kristus og vi oppstår med ham.
Det er godt å starte fastetiden med et så positivt utgangspunkt! Vi hører nemlig også at Jesus ble fristet i ørkenen. Fristelser og prøvelser inneholder en form for lidelse og offer.
Hva er det vi ofrer i fastetiden? Vi ofrer noe av vår vanlige komfort og noe som er viktig for oss. Men vi kan oppdage at det vi har satt så stor pris på før, er ikke lenger så viktig.
Men vær på vakt! Vi burde undersøke nøye hva som blir erstatningen for det vi ofrer. Er det noe som bringer oss nærmere Gud? Det er pekepinnen for å finne en god erstatning.
Og så burde vi spørre oss: Vil vi egentlig at Gud kommer nær oss? Vil jeg det? Vil jeg be mer, gå oftere i kirken? Hvis ja, så tar det tid og tålmodighet å bygge relasjon med Gud, på lik linje med ethvert vennskap.
Ja, vi blir prøvet. Guds engler er ikke langt unna. Kristus har lovet å være hos oss alltid.
Prøvelser og lidelser har sin plass. Men vi behøver ikke oppsøke dem aktivt. Men det hjelper å forberede seg til at lidelser og prøvelser kan komme. Når vi da havner i urolig farvann, kan vi bedre komme oss gjennom det fordi vi vet hva vi kan gjøre, hvordan vi kan forholde oss i vanskelige tider.
I fastetiden forbereder vi oss på det i fellesskap. Det styrker oss som individer og det styrker også vårt fellesskap. La oss bruke fastetiden rett, så vi aldri tviler på Guds godhet!
——————————
Fellesskapet opplever vi også under kirkekaffen. Tusen takk til alle som bruker mye tid og krefter for å servere deilig mat og kaffe hver eneste søndag. Denne gang var den eritreiske gruppen i sving.
Fastetiden, som begynner i dag, er en anledning til omvendelse og indre fornyelse gjennom å lytte til Guds Ord, vise omsorg for brødre og søstre som trenger vår hjelp, og bønn, spesielt om fredens nåde i verden.
Pave Frans, askeonsdag 2024
Foto: Vatican Media Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar
Noen bilder fra messene kl. 11 og 18 og tanker fra p. Ragnars preken
Askeonsdag markerer begynnelsen av Fastetiden. Den varer 40 dager og slutter med den Stille Uken og det hellige Triduum, Kirkens største feiring som begynner Skjærtorsdag og strekker seg over tre dager fram til Påskevigilien.
Som navnet sier er det en tid med faste, bønn og almisser. Alt som tjener menneskene, som tjener deres og vår egen frihet, som tjener vår relasjon med Gud, bør vi ta for oss i Fastetiden. Det er faktisk en gledens tid!
Fastetiden har bibelske røtter. Vi kjenner historien om Jesus som etter sin dåp holdt til 40 dager i ørkenen. Jesus ble fristet og han kom seirende ut av denne prøvelsen. Vi hører om dette førstkommende søndag, da i evangelisten Markus veldig korte versjon.
P. Ragnar sa i hans preken på Askeonsdag: Fastetiden vil gjøre oss istand til å motstå fristelser. Da hjelper det å be, gjøre bot, gi avkall på noe som er viktig, gjøre gode gjerninger. Det er en fantastisk tid til å være nær Ham på korset. Vi retter blikket mot Ham som viser oss sin uendelige kjærlighet.
Hva vi gjør i Fastetiden, bestemmer vi selv. Kanskje ser vi ikke så mye på TV eller PC, kanskje kutter vi ut noe søtsaker, alkohol, nikotin, kjøtt eller andre ting vi liker.
Men vi kan også gå ett nivå opp. Er vi vant til å be hver eneste dag? Da går det greit, men ellers blir det slit når vi foretar oss det.
Hva med naboen som vi ikke liker? Kan vi gjøre noe her? Kan vi ofre noe av den komforten vi er vant til? Kan vi gjøre noe ekstra av kjærlighet til våre medmennesker?
Måtte Gud gi oss mot og styrke til å leve årets fastetid meningsfylt!
