Månedlig Arkiv: februar 2024

Sykesalving under ‘Kontaktklubbens messe’

I går ble det anledning til å motta sykesalvingens sakrament. I forbindelse med formiddagsmessen på onsdag (kl. 11, før Kontaktklubben) kunne alle som ønsket å motta dette sakramentet, komme fram i slutten av messen.

Både p. Andreas, p. Hubert og p. Meconnen salvet de frammøtte. Det foregikk på vanlig måte ved at presten la hånden på hodet, ber en bønn og å salver pannen og håndflatene med hellig olje.

De hellige oljer blir vigslet av biskop Bernt under en høytidelig messe i Stille Uke. Vanligvis blir det tirsdag før triduum (Skjærtorsdag, Langfredag og Påskevigiliene) i St. Olav, Oslo. Alle prestene fra menighetene i bispedømme er invitert til å konselebrere med biskopen og å ta de hellige oljer med til sine menigheter. De brukes bl.a. i dåp, ferming (konfirmasjonen) og nettopp sykesalving.

Lidelse er meningsløst, vi må gi den mening.

Om Victor Frankl, Job og Jesus. Tanker fra p. Henrys preken siste søndag.

«Lidelse er meningsløst, vi må gi den mening.» Slik begynte p. Henry sin preken. Men hvordan kan vi finne mening med lidelse?

P. Henry fortalte om Victor Frankl (1905-1997), en østerriksk professor i psykiatri ved Medizinische Universität Wien, og grunnleggeren av den «tredje wienerskole» i psykoterapi, som kalles logoterapi.

Frankl var jøde og falt 1942 i hendene på nazistene, sammen med hele sin familie, inkludert hans gravide kone. I fangeleirene fant han ut at evnen til å overleve slike umenneskelige tilstander var avhengig av å finne en mening i livet. Han selv hadde et brennende ønske om å få se sin familie igjen, og om å ferdigstille en avhandling som ble tatt fra ham i Auschwitz. Det reddet hans liv, han visste hvorfor han ønsket å overleve.

Frankl fant en mening midt i lidelsen. Etter krigen utviklet han sin Logoterapi. Den har mye med søken etter mening å gjøre. Navnet inneholder det greske ordet Logos som vi kristne kjenner som Guds Ord, Jesus Kristus.

I første lesningen hører vi om Job. Jobs bok er Det gamle testamentets svar på hvordan en kan takle lidelse. Job har venner som besøker ham for å bære lidelsen sammen med ham. De er først tause. Men etter noen dager begynner de å snakke. Kanskje en dårlig idé?

En av hans tre venner sier at lidelsen er følge av synd. Job nekter å tro det. I møte med lidelse burde vi være veldig forsiktige og ydmyke og vi burde slett ikke dømme.

Selv Vår Herre Jesus led, han som var kommet for å helbrede og gjøre folk lykkelige. Jesus kom for å drive ut demonene og leger de syke. Han måtte selv kjempe i Getsemane med sin dødsangst for å kunne ta imot den forferdelige lidelsen som ventet ham neste dag, Langfredag. Jesus fant til slutt en mening: «Gud, din vilje skje!»

Lidelse er del av våre liv. Viktig er at vi bærer den sammen, at vi ikke er alene. At vi ikke lar noen lide og dø alene. Jesu disipler sviktet. Men kvinnene var der, på vei til Golgata og under eller litt lengre unna korset.

Jesus, gi oss styrke til å kunne bære lidelsen og finne mening i den.

Og husk, tilføyer p. Henry, Skriften bør være en følgesvenn i våre liv. Da kan vi dele kjærlighetens Evangelium med alle vi møter.

Sosial kveld med god mat og gode samtaler

Siste lørdag ble det arrangert en sosial kveld for hele menigheten

av Angelika Wimmer og Marta Bivand Erdal

Hjertelig takk til alle som kom og bidro til en vellykket sosial kveld i menighetssalen på lørdag! Og veldig hyggelig at også p. Andreas og p. Henry var med! Det ble både sang, bønn og mat, og ikke minst mange gode samtaler om blant annet „Hva betyr troen for deg?“ og „Hvordan liker du å be?“. Her kunne nye og gamler venner bli kjent på nye måter, og bruke muligheten med et katolsk arrangement, til å snakke om ting man ikke ellers alltid får snakket så mye med andre om kanskje.

Det kommer flere arrangementer som har som formål å styrke fellesskapet med andre troende. Blant forslagene som ble luftet var å gjenta et felles måltid, med lav terskel, der alle tar med en matrett hver, kanskje årlig, og kanskje rundt fastelavn er mulig? En vårlig halvdags pilegrimstur i Østmarka? Ulike mennesker kjenner på litt ulike behov for påfyll åndelig og sosialt – men mer katolsk fellesskap for «vanlige voksne» var flere enige om at det kan være behov for å skape sammen. 

Følg med her og i søndagsbladet! Har du forslag til et format eller til aktiviteter eller har andre innspill, ta gjerne kontakt med Angelika eller Marta, eller med menigheten via de kanaler som finnes. 

Se flere bilder her.