Autor Arkiv: Helga

Jesus, den gode hyrde

P. Andreas feiret høymessen på Den-gode-hyrdes-søndag, også kalt Kallssøndag

Siste søndag ble det spesielt bedt om kall, at Gud måtte kalle gode hyrder. Her kommer noen tanker fra p. Andreas om hva en god hyrde er:

Hyrdene er ikke bare prestene, men også andre personer i menigheten som bryr seg om de troende der. Det kan være mennesker som har omsorg for mindre eller større grupper i menigheten, som kateketer og ledere av ulike grupper (og det er mange i St. Hallvard). Og ikke glem hyrdene i familiene våre, mødre og fedre.

I dagens evangelium kan det bli litt forvirrende hvilke bilder Jesus bruker. Evangelisten Johannes forteller om hyrden og sauene i stallen. Vi har for det første Jesus, hyrden som selv leder sauene. Sauene kjenner hans stemme og følger ham.

For det andre snakkes det om Jesus som porten til stallen. Porten verner sauene i stallen. Den holder tyvene og rovdyr på avstand. Det er porten sauene går forbi når de skal inn i stallen eller ut av den.

Paven sa i sin preken søndag morgen i Budapest: Ha åpne dører, la menneskene komme til Jesus! Fordi Jesus “har kommet for at alle kan ha liv og overflod”. Han kom som en hyrde for å lete etter sin hjord, for å bevare oss fra døden, for å lete etter oss når vi har gått oss ville. Jesus er som en hyrde som kjenner hver eneste sau i flokken, elsker den med uendelig kjærlighet og fører den til sin Fars stall slik at vi alle blir Guds barn.

Pave Frans fortsetter med å også betrakte to bilder i dagens evangelium. Han fokuserer på at Jesus kaller sine egne sauer ved navn. Først kaller Jesus hver enkelt av oss.

Så fører Jesus sauene ut. Ut av stallen og hen til menneskene som venter på å høre Det glade budskapet. Paven referer her også – som p. Andreas – til døren som vi må gå gjennom. Det blir altså en dobbel bevegelse: Først inn i stallen for å bli Guds barn, så ut av stallen for å skape Guds fellesskap.

Til slutt nevnte p. Andreas to festdager fredag og lørdag i siste uke. Fredag var det fest for Peter Chanel, Maristpatrenes første martyr som virket på Fiji-øyene. Han hadde ikke stor suksess, da han oppholdt seg i Stillehavet, men etter at han ble drept der av øyas høvding (fordi Chanel hadde døpt høvdingens sønn) ble hele øya katolsk! Han ble kalt ‘mannen med den gode sjelen’ og må ha vært en god hyrde.

Lørdag var festen for den hellige Katarina av Siena. Hun var også en god hyrde, til og med for datidens paver. Pave Johannes Paul II har oppnevnt Katarina som vernehelgen for Europa.

Med disse to eksempler for øye: Gud, la også oss være gode hyrder som gir andre liv og overflod!

For å lese hele pavens preken (på engelsk), klikk her.

St. Hallvard menighets utflukt til Mariaholm (Spydeberg), Årjäng og Töcksfors (Sverige) onsdag 14. juni 2023

Egenandel: NOK 300 for Kontaktklubbens eller St. Hallvards medlemmer
(Katolikker utenfor Kontaktklubben eller menigheten: kr. 400. Ikke-katolikker: kr. 500)

PÅMELDING OG BETALING:
1. Meld deg på, gjerne per epost, se adressene nedenfor.

2. OBS!! Vent på svar om du har fått plass. Medlemmer i Kontaktklubben og menigheten har forrang.
3. Har du fått plass, vennligst betal via vipps til Helga (telefon 40039508) eller kontant til Helga. Plassen din er først sikret når du har betalt.
Kontakt: Helga Haass-Männle, telefon: 40039508, email:
helga.mannle@katolsk.no
Eller ta kontakt med menighetskontoret: oslo-st.hallvard@katolsk.no

Foreløpig program:

Kl. 8.45 Fremmøte foran St. Hallvard kirke eller ved Sørli plass
Kl. 9.00 Avreise til Mariaholm, Stegenveien 1143, 1821 Spydeberg via Ytre Enebakk

Ca. kl. 10.00: Ankomst Mariaholm (se bilde)

Ca. kl. 10.15 Messe med p. Andreas,
deretter omvisning

Ca. kl. 11.45 Avreise fra Mariaholm

Ca. kl. 13.00-14.30 Lunsj på Thai restaurang Yindee, Storgatan. Restauranten er reservert kun for oss.
Den ligger rett ved Systembolaget. Det blir tid til en liten handletur før eller etter lunsjen.

Kl. 14.30 Avreise fra Årjäng

Ca. kl. 14.45 Ankomst Töcksfors Shoppingcenter
(flere butikker, bl.a. MaxiMat. OBS! Det er ikke stedet vi var på sist). Tid til en liten handletur.

Kl. 16.00 Avreise fra Töcksfors, ca. kl. 17.30 Ankomst St. Hallvard/Tøyen

Lunsj, to retter å velge iblant: Gul Curry (venstre) eller laks (høyre)

Bilde fra Mariaholm: René Beshman John Saminathar. Bildene fra maten: Thai restaurang Yindee

“Gud skal være alt i alle”

av Elin Anker

I disse dager kjenner vi det tydeligere enn ellers i året: Oppstandelsens påskeglede. Vi feirer og vi bærer den med oss dypt i våre hjerter. Og er det ikke som om det gjør skrittene våre lettere?

En tekst som klinger av den samme store gleden er det lille kapittelet i Laudato Si’ som pave Frans har kalt “Jesu blikk”. Ikke minst er de avsluttende linjene som nettopp handler om oppstandelsen, verd å grunne på – igjen og igjen (Kap.2.100):

“Det nye testamente forteller oss ikke bare om den jordiske Jesus og hans konkrete og kjærlige forhold til verden. Det viser ham også som den Oppstandne og herliggjorte, nærværende i hele skaperverket gjennom sitt universelle herredømme: “For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig, og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv, det som er på jorden og det som er i himmelen, da han skapte fred ved hans blod på korset” (Kol. 1,19-20). Dette hensetter oss til tidens ende, når Sønnen vil overgi alt til Faderen slik at “Gud skal være alt i alle” (1 Kor 15,28). På denne måten fremstår denne verdens skapninger ikke lenger som ren natur, for den Oppstandne omgir dem på mysteriøst vis og fører dem mot deres endelige fullbyrdelse. De samme markblomstene og fuglene som han beundret med sine menneskelige øyne, er nå fylt av hans strålende nærvær.”

Fra pave Frans’ encyklika Laudato Si, kap 2.100

Min Herre og min Gud!

Fra ‘Tomas Tvileren’ til ‘Tomas Bekjenneren’. P. Ragnars preken på Barmhjertighetssøndagen.

Vi avslutter påskeoktaven i dag. Men påsken er ikke over, langt ifra! Etter 40 dager faste blir det nå 50 dager fest, helt til Pinsen! Gled dere, halleluja!

Hva er det vi må feire så intenst? Jo, det er at Jesus Kristus har innstiftet den nye pakten. Denne pakten er et uforglemmelig pant på at det ikke finnes noe større kjærlighet og barmhjertighet i dette universet enn den kjærligheten og barmhjertigheten som vår store og gode Gud har for sine skapninger – oss, denne verden og hele kosmos!

I dag ser vi dessverre en økende likegyldighet mot menneskers verdighet. Men husk: Jesus gikk til de mest marginaliserte, de syke, spedalske, fattige og utstøtte. Hvordan ser vi på dem?

Vår tids dogma er: du er hva du gjør. Altså: et menneske som kan produsere noe, er mer verdt enn en person som ikke kan det. Dette er IKKE Kirkens lære!

Hvordan forholder vi oss når vi møter nye mennesker? Klassifiserer vi dem som innenfor og utenfor det gode selskapet? Åpner vi oss i et møte med et nytt menneske uansett hvordan det ytre inntrykket måtte være?

I evangeliet i dag hørte vi om Tomas apostelen, som også har fått tittelen ‘tvileren’. Det siste går faktisk litt langt! Det er samme Tomas som har sagt i møte med den oppstandne Jesus: “Min Herre og min Gud!” For en bekjennelse! Det viser til en levende og ekte Gud!

I sin tid har vår forhenværende sogneprest p. Ronald spurt gang på gang: “Hva skal du si når presten løfter brødet og kalken?” Og han siktet til nettopp denne bekjennelsen av apostelen Tomas: ‘Min Herre og min Gud!’

Tomas kom helt til India. Der skal han har dødd som martyr. Da kolonialherrene kom dit, fant de en voksen kirke med en sterk tro. Den dag i dag kalles den store gruppen av kristne i Indias sørvestlige del Kerala for ‘Tomaskristne’.

Og husk: Jesus kom tilbake til disiplene for annen gang. Tomas hadde ikke vært sammen med disiplene, da Jesus kom første gang. Jesus kom en gang til – for Tomas skyld! Hva vil det si? Jo, Tomas var viktig! Tomas Tvileren kunne så bli til Tomas Bekjenneren! Måtte også vi åpne våre hjerter som Tomas gjorde!

Påskedag 2023

Ja, han er sannelig oppstanden, halleluja, halleluja! P. Ragnars preken på påskedag.

I dag feirer vi Jesu oppstandelsen fra de døde. Tenk, døden var ikke slutten av Jesu liv. Disiplene forstod det ikke. Hvordan kunne de? Noen av disiplene møter ham, men gjenkjenner ham ikke. Tomas, som ikke var med da Jesus kom til disiplene, nekter å tro. Det er forståelig.

Men det at Jesus ble oppvekket fra de døde, handler om mye mer. Det handler om evig liv!
Vi kan allerede ha dette livet nå. Vi er døpt, og vi er budbringere av det glade budskap om kjærlighet og evig liv.

Selvsagt kan det oppstå tvil: Hvorfor finnes da fattigdom og lidelse? Det er et paradoks, ja en skandale! Hvor er Guds rike? Hvorfor holder vi igjen? Hjelpemidlene er på plass, først og fremst i Jesu lære og sakramentene.

Vi må nok spørre oss selv: Hva med våre ambisjoner som kristne? Visstnok, vi kan ikke alle være en Frans av Assisi eller en Moder Teresa. Men kanskje kunne vi prøve å være bitte lite grann som den hellige Frans og som Moder Teresa?!

Det handler om omsette tanker og ord til handling. Hva ble de første kristne lagt merke til? Det ble sagt om dem: «Sehvor høyt de elsker hverandre!» Det å elske er selve lakmustesten for en kristen!

Vi skal nå fornye våre dåpsløfter. Det gjør vi etter å ha gått gjennom denne siste uken sammen. Vi har feiret Jesu inntog i Jerusalem ved å rope “Hosianna!” og ved å viftet med palmegrener. Vi var med, da Jesus feiret sitt siste nattverd med disiplene og vasket deres føtter. Vi var tilstede, da han ble dømt av Pilatus og måtte bære sitt kors til Golgata. Vi stod under korset da Jesus døde. Og vi var med, da Gud vekket han opp fra de døde. Påskejubelen kunne slippes løs!

Ved å fornye våre dåpsløfter nå, forplikter vi oss til å spre det glade budskap, ikke i ord eller formaninger, men i handling! Vi kan her og nå bli ett med vår oppstandne Herre Jesus Kristus. Dette bør kunngjøres for alle!

Vi kan ikke annet enn dele, hvilket håp vi er kalt til. Det er fantastisk å være medlem i det kristne fellesskapet. Det må bli synlig for alle innenfor og utenfor!

La oss be om at vår tro må bli fornyet og styrket – slik ar vi kan gi den videre, ikke i ord, men i gjerning!