I sin preken på søndag gjorde p. Andreas oss oppmerksom på at evangeliets historie om kvinnen som ble tatt i ekteskapsbrudd, ikke handler om selve kvinnen og loven som hun ikke hadde fulgt. Den handler om at Gud er barmhjertig. Her er det to former for ‘lover’ som må ses på.
I det Gamle Testamentet hører vi: Om en mann blir oppdaget mens han ligger med en gift kvinne, skal de dø begge to, både mannen som hadde ligget med henne, og kvinnen selv. Slik skal du rydde det onde ut av Israel (5 Mos 22,22).
Det som loven sier er derfor klar, og faktaene er tilsynelatende også klare. Kvinnen er skyldig. Selv Jesus, som tar rollen som hennes talsmann, kan ikke gjøre noe med det; også han underordner seg Moseloven.
Men Jesus vet i tillegg om en annen lov. Den er mer diffus, men ikke mindre kraftig. Ved å skrive to ganger (!) med fingeren på jorden, indikerer Jesus hva slags lov det er: betingelsene for at vi er fysiske vesener. Vi er alle underlagt denne loven så lenge vi lever, inkludert de skriftlærde og fariseerne, lovkyndige og teologene. Vi er laget av jord, og vi vender tilbake til jorden etter vår død.
Begge lover eksisterer side om side, ingen av dem opphever den andre, og vi bruker hele livet på å forene de to, eller i det minste gjøre spenningen mellom dem utholdelig. Ingen samfunn kan overleve uten lover, men bare ved å erkjenne at vi er jordiske, fysiske, at vi kan forføres og at vi kan føle smerter, kan vi tilgi oss selv og andre og bli hele – helbredede – mennesker.
Det handler altså om barmhjertighet – og vår Gud er barmhjertig uten mål og grenser.
P. Andreas feirer messe på HolmliaP. Henry og abba Meconnen i messen tirsdagDiakon Mathias og p. Andreas i messen onsdag
Bilde øverst: P. Andreas hilser menigheten velkommen i foajeen.
Onsdag 2. april dro Kontaktklubben og venner på ‘sydentur’. Målet denne gang var Fredrikstad og Strömstad. Bortsett fra en stakkars deltaker, som fikk mavetrøbbel under turen, gikk alt veldig fint for seg. Og solen strålte fra en skyfri himmel.
Turprest p. Andreas feiret messe for oss i St. Birgitta i Fredrikstad, det ble nydelig mat ved bryggekanten i Strömstad, og selvsagt var det god tid for en handletur. Bussens bagasjerom ble godt fylt etter hvert.
Klikk på bildene for å se dem i full størrelse.
Vi samles i St. Birgitta, FredrikstadP. Andreas er på plass bak alteretGruppebilde i St. BirgittaBryggekanten med restauranten bakDet er vår!Våre volontører Rena og Dominik fra Bonifatiuswerk trives sammen med AasmundØnsker man ikke å handle, kan man gå tur rett bak kjøpesenteretBussjåfør Arild passer på bagasjerommet
10-årsdagen for Laudato Si. Tanker fra p. Ragnars preken siste søndag.
I evangeliet i dag hørte vi historien om den bortkomne sønnen. Den handler om håp. Hvorfor? Fordi vi kunne kalle denne Jesu fortellingen for ‘Den barmhjertige far’. Vi får høre: Det er aldri for sent. Kjærligheten er der, den forsvinner ikke. Vi må holde fast på håpet. Det handler om Guds kall til mennesker av god vilje. Det handler om oss.
Vi markerer i dag 10-årsjubileum for pavens encyklika Laudato Si. Vi har ikke behandlet skaperverket som vi burde, vi ligner på en måte den fortapte sønnen sløser bort formuen. Pave Frans uttrykker det drastisk: «Vår jordklode ser ut som en haug med søppel.»
Fastetiden, dagens evangelium og Laudato Si kaller oss til å omvende oss. Vi må skape et vendepunkt, en slags økologisk konversjon. Vi eier ikke skaperverket, vi forvalter det. Denne holdningen ligner den barmhjertige farens holdning i evangeliet som bryr seg om de som er rundt ham, og også åkrene som gir mat til mennesker og dyr. Gud gir oss sjansen å rette opp det vi gjorde mot skaperverket. Som faren i evangeliet gir sin sønn sjansen å begynner på nytt.
Denne faren har en sønn til, den eldste. Vi hører i evangeliet hvordan denne sønnen reagerer på sin brors hjemkomst. Her er det misunnelse og motstand. Den eldste sønnen er mot å forandre noe, han er likegyldig mot dem han har rundt seg. Hans innstilling i forhold til ting og menneskene er: Bruk og kast! Denne holdningen finner vi igjen i vårt samfunn, ja, kanskje i våre egne handlinger og hjerter.
La oss delta i feiringen av fornyelse, la oss velge håp! Augustinus sier at håp har to fantastiske døtre, nemlig sinne og mot. Sinne mot det som går galt, og mot til å forandre det som kan rette på det som gikk galt. Disse to er ‘Håpets agenter’.
Kirken har rollen til å kalle til forvandling. Håp handler om situasjonen her og nå, den handler ikke om evigheten, livet etter døden. Det er visstnok sant også for Guds rike. La oss kjempe for skaperverket og rettferdigheten her og nå. Sammen kan vi gjøre mye. Ikke en eneste av oss er overflødig. Vi må våge å være verdens lys!
Måtte gud på denne søndagen Laetare (som betyr ‘Fryd dere!’) fylle våre hjerter med lys og håp!
I dag er det en stor høytidsdag, fastetiden tar en liten pause.
St. Josephsøstrene hadde allerede søndag kveld en felles bønn via videomøte med søstre og medvandrere fra syv områder i verden, fra USA til ulike steder i Europa.
Her kommer et utdrag fra denne bønnen som viser Joseph i de ulike roller og oppgaver han hadde som Jesu far. Gratulerer med dagen, kjære St. Josephsøstrene!
Trofaste Josef: Josef sier aldri et ord, men handlingene hans vitner om hans dype tro. Han viser sin trofasthet mot Herren når han i en drøm får beskjed av engelen om å ta Maria til hustru. Da han blir bedt om å ta Maria og Jesus med til Egypt, svarer han i tro ved å gjøre det uten å si et ord.
Kjærlige Josef: Da Maria ble gravid ved Guds kraft, var hun og Josef allerede forlovet. De hadde ennå ikke funnet sammen som mann og kone. Josef må ha følt at han var den mest velsignede mannen i Nasaret som fikk se Maria som sin kommende kone. Maria kom tilbake fra besøket hos Elisabet, og kroppen hennes viste at hun var gravid. Hva må ha gått gjennom hodet på Josef, da han så henne? Hans verden raste sammen; hans fremtid med henne og alle hans drømmer gikk opp i røyk. Det var en hard realitet at loven sa at han måtte gi avkall på sin forlovede. Prøv å forestille deg smerten og angsten, da han innså hva han måtte gjøre. Vi i dag kan si: «Vel, han fant ut gjennom drømmen at alt var i orden!» Ja, men i dagene og ukene før drømmen kan vi ikke nekte at han opplevde en tragedie. For en kjærlig mann!
Beskytteren Josef: Reisen til Betlehem, flukten til Egypt, tapet av Jesus i tempelet og kritikken mot ham – den hellige familien gjennomgikk mange prøvelser, men Josef tok seg av dem alle. Josef beskyttet og hjalp Maria og Jesus gjennom alle vanskelighetene og skammen de møtte, og han gjorde det med nåde. Han elsket Maria og Jesus av hele sitt hjerte.
Drømmeren Josef: Tre ganger gjorde Gud sin vilje kjent for Josef gjennom Josefs drømmer. I den første drømmen blir Josef bedt om å ta Maria til hustru. I den andre drømmen blir Josef bedt om å flykte fra Betlehem og dra til Egypt for å redde Jesusbarnet. I den tredje drømmen fikk Josef beskjed om at det var trygt å vende tilbake til Israel. Hver av disse drømmene var en mulighet til å overgi sine egen planer til Guds plan, og erstatte sine egne drømmer med Guds drøm. Det kanskje mest elskverdige ved Josef var at han verdsatte Guds fremtid nok til å drømme, til å lytte til Guds stemme i nuet og til å bevege seg sammen med Gud.
Læreren Josef: Vi kan se på Josef som et forbilde for pedagoger, for han vokter og ledsager Jesus på hans vei mot å vokse «i visdom, alder og nåde». Sammen med Maria tok Josef seg av Jesus med alle de bekymringer det innebærer å sørge for det mest nødvendige. Det førte til flukten til Egypt, den tøffe opplevelsen av å leve som flyktninger for å unnslippe trusselen fra Herodes. Josef lærte ham også tømrerfaget.
Milde Josef: Verden i dag krever at vi bruker de mest høylytte kjendisene og politiske skikkelsene som forbilder. Underforstått at jo mer bråk man lager, desto mer innsiktsfull er man. I den hellige Josef har Kirken en vakker motsetning til den skrytende holdningen som preger store deler av samfunnet. Den sterke, stille og milde Josef står frem som et forbilde som alle mennesker, både menn og kvinner, kan etterligne.
Forelder Josef: Hvis Maria blir bedt om å utdype sitt syn på Joseph, vil hun sannsynligvis si at Josef var en god far. Under svangerskapet, ved Jesu fødsel, i tempelet og i livets vanlige hendelser og omveltninger var Josef alltid til stede for sin kone og sitt barn, med det konstante og omsorgsfulle nærværet som kjennetegner et ekte faderskap. I sin menneskelighet lærte Jesus at det å være far innebærer å alltid være til stede for sine barn, beskytte dem og la dem få vite at de aldri er alene i livet.
Bærekraftige tanker og handlinger fører til et ekte liv full av glede! Tanker fra p. Ragnars preken siste søndag.
I dag skal vi konsentrere oss om den andre lesningen. Paulus skriver til menigheten i Filippi. Han er veldig bekymret for hvordan de lever: «Dere har buken til Gud og har ikke annet å tenke på enn jordiske ting.»
Dette er den drastiske diagnosen som Paulus stiller. Denne måten å tenke på er gammeldags, sier Paulus. I moderne språk: Denne tankegangen, dette handlingsmønsteret er ikke bærekraftig.
Men husk: Alt dette er sagt også til oss. Også vi må være klar over hvem vi er og hvordan vi vil leve. Er vår måte å tenke og forholde oss på bærekraftig?
Et glimrende forbilde er Frans av Assisi. Han brøt med alt som ville holde ham fast i de gamle tanke- og livsmønstre. Han ville ikke ha sine egne interesser i sentrum, men han begynte isteden å bry seg om de svake og om alt han opplevde i naturen. Han levde et liv som var ekte og full av glede.
Også vi er invitert til å bry oss om naturen, om de marginaliserte, om å inkludere alle. Vår tro skal inspirere oss. Vi er invitert til å ta ansvar for hvordan vi lever vår tro på. Husk: Hver skapning har en hensikt. Og Gud utrykker sin kjærlighet også gjennom naturen.
Pave Frans snakker om dette som «universell kommunion». Vi er en stor familie. For å omgås hverandre på en god måte trengs en hellig og ærbødig respekt. Like viktig er å leve i harmoni med skaperverket som vi er en del av.
Det handler altså om tre relasjoner: Gud, hverandre (inkludert oss selv) og skaperverket. Alle tre relasjoner henger sammen. Alle tre forhold er avhengig av hverandre.
Min anbefaling er å bruke aktivt skriftemålet, forsoningens sakrament, som verktøy. Når dere forberede dere til skriftemål, se på deres forhold til Gud, til deres forhold til de mennesker rundt dere, og ikke glem å se på deres forhold til skaperverket.
Frans av Assisi snakket om «Søster Jord». Slik er vi ikke vant til å tenke. Kanskje burde vi prioritere annerledes enn før? Hva kan vi gjøre for å leve mer bærekraftig, mer i tråd med Søster Jord?
Det trengs en forandring. Å forandre seg er vanskelig. Vi må være innstilt på å ville det. Da vi snakket om dette i forbindelse med en preken i familiemessen, spurte jeg de fremmøtte rett ut: Hvem har fått lyst til å forandre seg nå? Tja, da ble det nølende rakt opp noen få hender. I alt tre, tre av ca. 150 personer syntes at det ville være verdt å forandre seg!
