Autor Arkiv: Helga

Håp og handle med skaperverket. Utdrag fra pave Frans’ budskap, del 1: TRO

«Håp og handle med skaperverket!» Det henspiller til Paulus’ brev til romerne 8,19–25: Apostelen er i ferd med å klargjøre hva et liv i Ånden er, og han konsentrerer seg om det sikre håp om frelse ved tro, noe som innebærer nytt liv i Kristus.

Men noe annet må det stilles spørsmål ved: «Når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?» (Luk 18,8). Ja, troen er en gave, en frukt av Åndens nærvær i oss, men den er også en oppgave, som skal utføres i frihet og i lydighet mot Jesu kjærlighetsbud. Det gjelder å vitne om det salige håp. Hvor? Når? Hvordan? Midt oppe i den menneskelige lidelse.

Kristen frelse går virkelig inn i verdens lidelse, som ikke rammer bare menneskene, men hele universet, naturen, menneskets oikos, dets livsmiljø. Kristen frelse omfatter skaperverket som et «jordisk paradis», moder jord, som er ment å være et gledens sted og et løfte om lykksalighet for alle. Kristen optimisme bygger på et levende håp: Den vet at alt beveger seg mot Guds herlighet, mot den definitive fullbyrdelse i hans fred, mot den legemlige oppstandelse i rettferdighet, «fra herlighet til herlighet». Men inntil videre har vi smerte og lidelse til felles.

^{Bilde: VaticanNews, ANSA}

En tid for å love og ta vare på Guds skaperverk. 1. september til 4. oktober

Søndag 1. september: Dette er Verdensbønnedagen for skaperverket.

Treenige Gud, Skaper av alt,

Vi priser deg for din godhet, synlig i mangfoldet som du har skapt,
noe som gjør oss til en kosmisk familie som bor i et felles hjem.

Gjennom denne jorden som du skapte, opplever vi kjærlighet og næring,
hjem og beskyttelse.

Vi innrømmer at vi ikke forholder oss til jorden som en omsorgsfull gave fra deg, vår Skaper.

Vår egoisme, grådighet, omsorgssvikt og overgrep har forårsaket klimakrise, tap av biologisk mangfold, menneskelig lidelse samt lidelse for alle våre medskapninger.

Vi tilstår at vi har unnlatt å lytte til vår jords stønner, stønnene fra alle skapninger, og stønnene fra håpets og rettferdighetens Ånd som bor i oss.

Måtte din Skaperånd hjelpe oss i vår svakhet, så at vi kan kjenne Kristi forløsende kraft og håpet som finnes i ham.

Måtte Åndens stønnene føde i oss viljen til å tjene deg trofast, slik at vi kan høre og helbrede skapelsen, slik at vi kan håpe og handle sammen med skaperverket, så førstegrøden av håp kan blomstre.

Kjærlige og skapende Gud, vi ber om at du vil gjøre oss følsomme for disse stønnene og gjøre oss i stand til å ha den samme medfølelsen som Jesus, Vår Herre, som forløser oss.

Gi oss en ny visjon om vårt forhold til jorden, og vårt forhold til hverandre som skapninger laget i ditt bilde.
Dette ber vi om i navnet til Han som kom for å forkynne den gode nyheten til hele skapelsen, Jesus Kristus. Amen

«La oss be Herren i dag om å fri oss fra å skylde på andre – som barn: «Nei, det var ikke meg! Det er den andre, den andre…»

^{Bilde: katolsk.no}

Se mange flotte bilder fra dagen her.

Takk til alle som har bidratt til et vellykket arrangement og takk til dere alle som har vært med!

Tanker fra p. Andreas’ preken siste søndag.

I dagens evangelium bekjenner Peter seg til Jesus. Da Jesus blir forlatt av mange som har fulgt ham, spør ham de tolv: «Vil kanskje dere også gå?» Og Peter svarer kontant: «Herre, til hvem skulle vi gå? Det er du som har det evige livs ord. Vi tror, og vi vet at du er Guds Hellige.»

For en bekjennelse! Om også vi kunne si det – i alle livets utfordringer!

På lørdag hadde jeg en dåp til en tiåring. Da jeg tenkte over hva jeg kunne gi denne ungen med på veien, kom jeg over fredagens lesning. Evangeliet handler om de to store bud: 1. Elsk Gud som deg selv. 2. Elsk din neste som deg selv.

De to budene holder. Vi trenger ikke mer. Elsk Gud og din neste som deg selv!