Author Archive: Helga

Ingen står utenfor. Tør vi la oss forvandle? Tanker fra p. Ragnars preken på Festen for Herrens Dåp.

Januar er alltid en spennende tid! Hvordan har det gått med våre nyttårsfortsettene, våre nyttårsløftene, måtte det være et eneste eller hele syv? Kanskje har de jo overlevd den 1. uken av det nye året?

Jesus trengte ikke dåpen. Men han viser ydmykhet og solidaritet med oss. I dåpen lar vi oss styrke av Guds nåde, barmhjertighet og kjærlighet, veien til det evige liv åpnes for oss, vi får bekreftelse på at vi er Guds barn, og vi mottar Jesu oppdrag til å forkynne.

Vi har plutselig en person som går denne veien med oss, en ledsager, en venn som er tilstede – alltid.

Dette vennskapets relasjon kan bli forstyrret. Da har vi heldigvis et annet fantastisk sakrament: skriftemålet. Når vi fornemmer at vårt vennskap til Gud har blitt forstyrret av noe vi har gjort, så blir det mulighet for gjenopprettelse ved å vise vår anger i skriftemålet. Igjen kan vi bli Guds skyldfrie barn. Har vi noe på samvittighet, så venter Gud allerede på oss.

Ingen står utenfor. «Mitt barn, jeg har kalt deg ved navn, du er min.» Tør vi å la oss forvandle? 

Besøk på Kongsvinger og Charlottenberg

Kontaktklubben dro på årets siste tur østover. P. Waldemar hadde åpnet sin sognekirke Sta. Clara for oss. Vi ble godt tatt imot av kirketjener Sam. P. Hubert, vår turprest, feiret messen med oss. Sognepresten i Sta. Clara, p. Waldemar, godt kjent i St. Hallvard fra hans første tjenesteår i Norge, var dessverre ikke med. Vi håper at han har anledning å være sammen med oss neste gang vi besøker Kongsvinger.

Som vanlig vanket det en fin lunsjbuffet etter vi hadde krysset grensen til Søta Bror, og så slapp vi gjengen løs til den etterlengte handleturen. Det var fornøyde deltakere som hvilte etter dagens bragt i bussen på veien hjem.

Til alle dere og til alle i Kontaktklubben som ikke kunne være med: God jul og et godt nytt år 2025. Vi sees igjen 15. januar når Kontaktklubben starter opp igjen.

Og så lyser verden langsomt hen mot julen

Advent – en tid for venting, forventning og håp. Tanker fra p. Ragnars preken på 2. søndag i advent.

For et viktig moment som introduseres på denne høytidelige måten! Det skaper nytt håp og stor forventning: «Alle mennesker skal se Guds frelse!» Det kommer en sann og rettferdig Herre!

Og så siterer Lukas profeten Jesaja: Først må veien ryddes og stiene må gjøres rette. Hver dal må heves, hvert fjell og hver haug senkes. Hva mener profeten?

La oss be om styrke og utholdenhet for at våre hjerter kan ta imot vår frelser nå og på den siste dagen!

Staben i St. Hallvard hadde seminar på Eidene tirsdag og onsdag denne uken

Tirsdag grytidlig samlet staben seg i St. Hallvard og reiste på vestsiden av Oslofjorden sørover til stedet der det norske fastlandet forsvinner i vannet for å dukke opp igjen først på den andre, danske siden av Skagerrak, Skagen på Jylland.

Vi var på kjente trakter. Her på Eidene står Røde Kors sitt feriested. Hit har Kontaktklubben og Mariaforeningen i regi av sr. Intemerata og Bjørg Halmøy reist hver sommer, ofte ledsaget av p. Ronald Hölscher og vår egen sogneprest p. Ragnar, denne gang ennå ikke presteviet.

Vi hadde huset for oss, det var ikke andre gjester tilstede. Egentlig merkelig, siden stedet er så flott og været var veldig medgjørlig, mye sol og ikke så mye vind.

Men først gjaldt det å jobbe. Marion Haave, vår nye administrasjonsleder, presenterte Personalhåndboken for de ansatte. Deretter fulgte en arbeidsøkt med generalsekretæren i NUK, Stephen Trotter. Hans mål var å gjøre oss mer bevisste om hvem som var i menigheten og hva som blir etterspurt av de troende. Til sist ble vi utfordret med flere leker som skulle tjene teambuilding. Til dels var det morsomt, til dels ble det litt frustrerende, se bilder.

Vi ble servert nydelig mat, både lunsj og mellommåltider. Vi rakk knapt å bli sulten igjen. Dagens kulinariske høydepunkt var nok vårt julebord i ‘Vikingstua’, en hytte inne i skogen som ble varmet opp med bål. ‘Kle dere godt’, var beskjeden fra huset. Det gjorde vil. I veldig stemningsfulle omgivelser ble det servert et nydelig måltid med like nydelig drikke som vår sogneprest hadde utvalgt med omhu.

Neste morgenen var det enda et høydepunkt: Vi reiste ut til Verdens Ende og feiret messe der. Så tidlig på formiddagen var det ingen andre underveis. Det begynte å blåse og igjen var det godt med mange klær på kroppen. Takk til alle ansvarlige og bidragsytere for to veldig givende dager!