Autor Arkiv: Helga

Visdommen av de små og ringe. Refleksjon over gårsdagens evangelium.

Tar vi opp tråden fra i går og ser på gårsdagens evangelium, hører vi Jesus si: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult disse ting for de kloke og forstandige, mens du åpenbarte dem for de små. Ja, Far, slik behaget det deg.»

Igjen er det de små som blir priset salig, lykkelig. I sin preken over denne bibelteksten skrev en benediktinerpater¹:

«Thomas Aquinas sa på slutten av livet at alt han hadde skrevet var halm som kunne brennes. Og han sa at alt vi kan si om Gud er mer ulikt ham enn det vi ikke kan si om ham.

Jesu disipler er enkle mennesker, fiskere og håndverkere, ikke studerte, flinke mennesker. Og Jesus selv er en enkel håndverker. Derfor lurer folk på når Jesus underviser, hvor han har fått denne kunnskapen fra.

Jesus er i konstant kontakt, i konstant forbindelse med Gud, sin Far. Når han taler, taler Gud gjennom ham.

Henvisning var basert på Jesu favorittdisippel, Johannes. Dette var kunnskap oppnådd fra tro og tillit som fylte ikke bare hennes hode og sinn, men også hennes hjerte, hennes sjel. En kunnskap som er tilstrekkelig for et langt religiøst liv.»

¹ Pater Zacharias Heyer, Abtei Münsterschwarzach, Tyskland, i Te Deum, Maria Laach (bilde).

Mennesker som er på siden av de små, er på Guds side. Refleksjon over dagens liturgiske tekster

Lesningen i dag forteller om kongen av Assur som tror at han kan erobre hele verden – av egen kraft og klokhet. I sin stolthet og vanvitt gjør han seg til en gud. Hva sier denne lesningen oss i dag?

Store ord og slagord fenger også i dag. Vi ser det overalt, spesielt i disse tider med valgkampen i USA og med utallige tilbydere av SMS-tjenester. Det er ikke plass eller tid til å lese artikler som objektivt tar for seg vår komplekse sosiale situasjon og den generelle situasjonen i verden.

Overskrifter som alltid ser etter noen å skylde på og en sterk person som har enkle svar og løsninger – det er det mange mennesker som reagerer positivt på. At dette sårer folk, ekskluderer dem og gjør dem til syndebukker, det er akseptert.

Men: mennesker som er på Guds side er på siden av dem som blir undertrykt, skremt, foraktet og stemplet til syndebukk. De er på siden av de små, de ringe, og de fattige. Mennesker som er på siden av alle disse små, er på Guds side.

I Guds styrke og i Guds navn skal vi ikke la oss skremme, ikke miste motet, ikke miste troen og håpet om at rettferdighet mot alle er mulig.

Det er allerede en stund siden Kontaktkluben gikk på tur sammen med p. Andreas. Målet var denne gang Jessheim. Der feiret vi messen og fikk et lite foredrag av p. Andreas hvordan utviklingen av denne menigheten hadde vært. P. Andreas har ledsaget St. Gudmund menighet lenge, også gjennom bygging av den nye kirken.

Fakt er at menigheten er en av de to i OKB som vokser sterkest, fra noen få hundre mennesker før flyplassen ble prosjektert til nå snaue 6000 katolikker. Den andre menigheten er forøvrig naboen i sør, St. Magnus på Lillestrøm. Oslo lufthavn Gardermoen og dens forbindelse med Oslo via tunnellen mellom Lillestrøm og Oslo S har nok ført til denne utviklingen.

Etter messen gikk turen som vanlig til Norges nabo i øst, Sverige. Det var en fornøyd gjeng som trosset regn og kulde. Vi satser på å komme oss på tur igjen etter sommeren. God sommer til alle!

… men jobbe for at ethvert menneske kan puste fritt. Tanker fra p. Ragnars preken.

Evangeliet i dag forteller oss om kraften som troen har. Vi hører om to dramatiske mirakler: Synagogeforstanderen Jairus’ datter blir vekket opp fra de døde, og en ikke navngitt kvinne, som har lidd tolv år av blødninger, blir helbredet.

Begge historiene handler om desperasjon og tro. Kvinnens mot og tro belønnes. Jesus sier til henne: «Din tro har reddet deg.» Til Jairus sier Jesus: «Frykt ikke! Bare ha tro.» Også han belønnes ved at datteren får livet igjen.

Jairus, en priviligert person, stod kanskje enda sterkere under samfunnets forventninger og press. Men også han skjønte i sin fortvilelse at Jesus var den eneste som kunne hjelpe, kunne redde. Derfor kastet også han seg på sine knær og ba Jesus inderlig om hjelp. Og Jesus hjalp, fordi Jairus hadde tro.

Vi er bare mennesker, begrensede og ufullkomne. Privilegier og fordommer må legges til side. Mot og ydmykhet må hentes frem. Evangeliets to hovedpersoner handler på bakgrunn av sin tro – og livene forvandles.

Det som gjør oss ufrie og ulike, det som stenger andre ute, det må vi kvitte oss med. Jesus er der for å vekke oss, også fra vår likegyldighet, fra vår gjerrighet og fra våre uriktige gudsbilder. Det forteller de andre lesningene om:

«Den som hadde meget, fikk ikke i overflod, og den som hadde lite, led ingen mangel.» Og første lesningen gjør det klinkende klart: «Det er ikke Gud som har skapt døden, og han gleder seg ikke over de levendes undergang… Gud skapte mennesket til udødelighet, til et bilde av sitt eget evige vesen gjorde han det.»

Må vi alltid la oss inspirere av Guds barmhjertighet og kjærlighet. Og det innebærer at vi ikke lager regler og begrensninger, men jobber for frihet, likestilling og et miljø der ethvert menneske kan puste fritt.

Vi må være villige til å la oss reparere av Gud som lengter etter å gjøre oss hel. Tanker fra p. Ragnars preken siste søndag.

Lesningene i dag snakker om synden. Vi hører om Adam og Eva. Deres handlinger får destruktive følger.

Synden skjuler seg, også dens effekter. Synden holder oss fjern fra kjærligheten som Gud ønsker å gi.

Definisjonen av hva synden egentlig er, blir i dag bestemt av statsapparatet. Synden omfatter kriminelle, ulovlige handlinger. Det betyr også at ansvaret blir skiftet. Synden blir klinisk, upersonlig.

Hva synd er har ikke lenger å gjøre med skaden som synden gjør i forhold til Gud.

Men dagens lesninger handler om nettopp dette: vår relasjon til Gud kan bli skadet. Det ligger en utfordring her. Det kan være vår egen familie som kan gjøre det vanskelig for oss. Vår familie kan bli til et hinder for Gud å bruke menneskene, å bruke meg. 

Vi kan ikke stoppe tankegangen der. Nå kommer kanskje en digresjon, men det kan være viktig å bruke litt tid på det: Hva skjer når vi søker Guds miskunn?

Kintsugi er et japansk håndverk. Noe som har blitt ødelagt, blir reparert med gull, for eksempel porselen eller keramikk. Etterpå har det en større verdi, er vakkert og unikt. Det viser skjønnheten i det som er ufullkomment. Kintsugi gjør at ingenting er ubrukelig.

Hva betyr det nå for oss som trenger Guds miskunn? Vi må være villige å la Gud reparere oss. «Selv om vårt ytre menneske går til grunne, fornyes vårt indre dag for dag» sier Paulus i andre lesning. Gud lengter etter å gjøre oss hel og fylle oss med sin kjærlighet.

Ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet.