Nyheter

Ukens pave Frans

Selv om kroppen er svak

Kroppene våre er svake, men selv i denne tilstanden kan ingenting hindre oss i å elske, be, gi av oss selv, være der for hverandre, i tro, og lyse som håpets tegn.

Pave Frans, mars 2025

Foto: Vatican News
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar

Dagen for den hellige Josef, 19. mars

I dag er det en stor høytidsdag, fastetiden tar en liten pause.

St. Josephsøstrene hadde allerede søndag kveld en felles bønn via videomøte med søstre og medvandrere fra syv områder i verden, fra USA til ulike steder i Europa.

Her kommer et utdrag fra denne bønnen som viser Joseph i de ulike roller og oppgaver han hadde som Jesu far. Gratulerer med dagen, kjære St. Josephsøstrene!

Trofaste Josef: Josef sier aldri et ord, men handlingene hans vitner om hans dype tro. Han viser sin trofasthet mot Herren når han i en drøm får beskjed av engelen om å ta Maria til hustru. Da han blir bedt om å ta Maria og Jesus med til Egypt, svarer han i tro ved å gjøre det uten å si et ord.

Kjærlige Josef: Da Maria ble gravid ved Guds kraft, var hun og Josef allerede forlovet. De hadde ennå ikke funnet sammen som mann og kone. Josef må ha følt at han var den mest velsignede mannen i Nasaret som fikk se Maria som sin kommende kone. Maria kom tilbake fra besøket hos Elisabet, og kroppen hennes viste at hun var gravid. Hva må ha gått gjennom hodet på Josef, da han så henne? Hans verden raste sammen; hans fremtid med henne og alle hans drømmer gikk opp i røyk. Det var en hard realitet at loven sa at han måtte gi avkall på sin forlovede. Prøv å forestille deg smerten og angsten, da han innså hva han måtte gjøre. Vi i dag kan si: «Vel, han fant ut gjennom drømmen at alt var i orden!» Ja, men i dagene og ukene før drømmen kan vi ikke nekte at han opplevde en tragedie. For en kjærlig mann!

Beskytteren Josef: Reisen til Betlehem, flukten til Egypt, tapet av Jesus i tempelet og kritikken mot ham – den hellige familien gjennomgikk mange prøvelser, men Josef tok seg av dem alle. Josef beskyttet og hjalp Maria og Jesus gjennom alle vanskelighetene og skammen de møtte, og han gjorde det med nåde. Han elsket Maria og Jesus av hele sitt hjerte.

Drømmeren Josef: Tre ganger gjorde Gud sin vilje kjent for Josef gjennom Josefs drømmer. I den første drømmen blir Josef bedt om å ta Maria til hustru. I den andre drømmen blir Josef bedt om å flykte fra Betlehem og dra til Egypt for å redde Jesusbarnet. I den tredje drømmen fikk Josef beskjed om at det var trygt å vende tilbake til Israel. Hver av disse drømmene var en mulighet til å overgi sine egen planer til Guds plan, og erstatte sine egne drømmer med Guds drøm. Det kanskje mest elskverdige ved Josef var at han verdsatte Guds fremtid nok til å drømme, til å lytte til Guds stemme i nuet og til å bevege seg sammen med Gud.

Læreren Josef: Vi kan se på Josef som et forbilde for pedagoger, for han vokter og ledsager Jesus på hans vei mot å vokse «i visdom, alder og nåde». Sammen med Maria tok Josef seg av Jesus med alle de bekymringer det innebærer å sørge for det mest nødvendige. Det førte til flukten til Egypt, den tøffe opplevelsen av å leve som flyktninger for å unnslippe trusselen fra Herodes. Josef lærte ham også tømrerfaget.

Milde Josef: Verden i dag krever at vi bruker de mest høylytte kjendisene og politiske skikkelsene som forbilder. Underforstått at jo mer bråk man lager, desto mer innsiktsfull er man. I den hellige Josef har Kirken en vakker motsetning til den skrytende holdningen som preger store deler av samfunnet. Den sterke, stille og milde Josef står frem som et forbilde som alle mennesker, både menn og kvinner, kan etterligne.

Forelder Josef: Hvis Maria blir bedt om å utdype sitt syn på Joseph, vil hun sannsynligvis si at Josef var en god far. Under svangerskapet, ved Jesu fødsel, i tempelet og i livets vanlige hendelser og omveltninger var Josef alltid til stede for sin kone og sitt barn, med det konstante og omsorgsfulle nærværet som kjennetegner et ekte faderskap. I sin menneskelighet lærte Jesus at det å være far innebærer å alltid være til stede for sine barn, beskytte dem og la dem få vite at de aldri er alene i livet.

Gud vil hjelpe oss, vi trenger forandring!

Bærekraftige tanker og handlinger fører til et ekte liv full av glede! Tanker fra p. Ragnars preken siste søndag.

I dag skal vi konsentrere oss om den andre lesningen. Paulus skriver til menigheten i Filippi. Han er veldig bekymret for hvordan de lever: «Dere har buken til Gud og har ikke annet å tenke på enn jordiske ting.»

Dette er den drastiske diagnosen som Paulus stiller. Denne måten å tenke på er gammeldags, sier Paulus. I moderne språk: Denne tankegangen, dette handlingsmønsteret er ikke bærekraftig.

Men husk: Alt dette er sagt også til oss. Også vi må være klar over hvem vi er og hvordan vi vil leve. Er vår måte å tenke og forholde oss på bærekraftig?

Et glimrende forbilde er Frans av Assisi. Han brøt med alt som ville holde ham fast i de gamle tanke- og livsmønstre. Han ville ikke ha sine egne interesser i sentrum, men han begynte isteden å bry seg om de svake og om alt han opplevde i naturen. Han levde et liv som var ekte og full av glede.

Også vi er invitert til å bry oss om naturen, om de marginaliserte, om å inkludere alle. Vår tro skal inspirere oss. Vi er invitert til å ta ansvar for hvordan vi lever vår tro på. Husk: Hver skapning har en hensikt. Og Gud utrykker sin kjærlighet også gjennom naturen.

Pave Frans snakker om dette som «universell kommunion». Vi er en stor familie. For å omgås hverandre på en god måte trengs en hellig og ærbødig respekt. Like viktig er å leve i harmoni med skaperverket som vi er en del av.

Det handler altså om tre relasjoner: Gud, hverandre (inkludert oss selv) og skaperverket. Alle tre relasjoner henger sammen. Alle tre forhold er avhengig av hverandre.

Min anbefaling er å bruke aktivt skriftemålet, forsoningens sakrament, som verktøy. Når dere forberede dere til skriftemål, se på deres forhold til Gud, til deres forhold til de mennesker rundt dere, og ikke glem å se på deres forhold til skaperverket.

Frans av Assisi snakket om «Søster Jord». Slik er vi ikke vant til å tenke. Kanskje burde vi prioritere annerledes enn før? Hva kan vi gjøre for å leve mer bærekraftig, mer i tråd med Søster Jord?

Det trengs en forandring. Å forandre seg er vanskelig. Vi må være innstilt på å ville det. Da vi snakket om dette i forbindelse med en preken i familiemessen, spurte jeg de fremmøtte rett ut: Hvem har fått lyst til å forandre seg nå? Tja, da ble det nølende rakt opp noen få hender. I alt tre, tre av ca. 150 personer syntes at det ville være verdt å forandre seg!

Gud vil hjelpe oss, vi trenger forandring!

Fasteaksjonen 2025

Kjære troende,

Fastetiden er en tid for refleksjon, bønn og nestekjærlighet. Det er en tid hvor vi, med Kristus som
forbilde, avstår fra goder for å gi rom for det viktigste: å elske Gud og vår neste.
Årets fasteaksjon har slagordet «Sammen for en bedre verden, ett hjerte av gangen». I en verden
preget av uroligheter, økende sosiale ulikheter og geopolitiske spenninger, er det viktigere enn noen
gang å vise medmenneskelighet og solidaritet.

I Ukraina fortsetter krigen å herje, og millioner lever i frykt og nød. I Det hellige land ser vi
hjerteskjærende lidelser – familier som har mister sine hjem, sine kjære og sin trygghet. I DR Kongo
fører eskalerende konflikter til at stadig flere drives på flukt, og i Venezuela strever millioner med å
skaffe mat og medisiner i en dyp humanitær krise. Over hele verden finnes det mennesker som
kjemper for å overleve, og Caritas er til stede for dem – med varme, med håp og med handling.
Nøden er ikke bare langt borte. Også her i Norge opplever mange mennesker utfordringer. Stadig flere
migranter og flyktninger oppsøker Caritas Norges ressurssentre for å få hjelp til å finne arbeid, lære
språket og skape en ny fremtid. Gjennom konkret hjelp og fellesskap blir Kirken et lys i mørket for
dem som står utenfor.

I fastetiden oppfordres vi til å leve enklere og gi til dem som trenger det mest. Avstå fra et gode og
hjelp dem som trenger det. En liten handling av nestekjærlighet kan gjøre en stor forskjell – for en
sulten familie, for et barn på flukt, for en ensom migrant som søker et hjem.
Vi ber dere derfor om å støtte fasteaksjonen og Caritas’ arbeid, både i bønn og med gaver.
Sammen kan vi bygge en bedre verden – ett hjerte av gangen.

I Kristus,
biskop Bernt I. Eidsvig, biskop Erik Varden og biskop Fredrik Hansen