Apokalypse, skjærsilden – og Guds barmhjertighet
Dommedagen er ikke noe å frykte! Tanker fra p. Ragnars preken siste søndag.
Kjære alle, vi nærmer oss nå slutten av kirkeåret. Førstkommende søndag er det Kristi Kongefest, siste søndag i kirkeåret, og så kommer allerede den første adventssøndagen. Et nytt kirkeår begynner.
Tekstene som tilhører slutten av kirkeåret er preget av apokalyptiske tanker. Apokalypse betyr åpenbaring. De kan virke skremmende, de handler om de siste ting, dommen og skjærsilden. Men egentlig forteller disse tekstene om Guds uendelige barmhjertighet og kjærlighet.
Dagens første lesning gir håp: «Dere skal skinne som stjernene!» Dagens andre lesning gir trøst: «Syndene er tilgitt, det trengs ikke flere sonoffer.»
I evangeliet hører vi: «Løft øynene. Dere skal få se Menneskesønnen komme i skyene, i all sin herlighet.» Jesus er vår forbeder. Det er nok. Markus prøver å spre håp i de vanskelige tider under keiser Nero. Jesus kommer igjen, frykt ikke!
Dette trenger også vi å høre, i våre dager med så mange kriger verden over, også i Europa. Volden og elendigheten når våre hus gjennom mediene i alle døgnets tider, hvordan skulle vi ikke frykte? Men Markus har et håp, også i de mørkeste tider.
Ja, tekstene tegner skremmende scener og apokalyptiske bilder. Men: Dommen er ikke noe å frykte. Vi kan til og med se frem til dommens dag med lengsel. Vi skal få se vår skaper! Det blir et sannhetsøyeblikk.
Utviklingen stopper ikke opp, ikke engang i døden. Vi får en sjanse til!
Skjærsilden vil gi oss trøst, men de fleste ser på det som brennende ild som skal rense oss, brenne vekk alle våre synder. Men Gud er kjærlighet og barmhjertighet. Ja, vi vil nok føle smerter i skjærsilden, men da på grunn av kjærlighet. Da kan en ild brenne i våre hjerter. Denne ilden har også å gjøre med våre dypeste lengsler.
La oss forberede oss på vår egen død gjennom bønn og nestekjærlighet. La oss be om at Gud tenner denne lengselens og kjærlighetens ild i våre hjerter!
