Enerhauggata 4, 0651 Oslo Oslo-St.Hallvard@katolsk.no 23 30 32 00
Alltid et lite lys mer
i kransen vi har flettet,
slik at den lyser oss
gjennom de mørke timene.
To, tre, så fire!
Rundt omkring kransen, hvilken glans,
og så lyser også vi,
og så lyser rommet.
Og så lyser verden
langsomt hen mot julen.
Og han som holder den i sine hender,
vet om velsignelsen.
Vår tilværelsen handler om tid. Årene går, og vi venter. Hva venter vi på? For eksempel på bedre helse, bedre relasjoner, bedre økonomi og så videre. Tiden blir en håpets tid.
I dagens evangelium blir tiden veldig viktig for evangelisten Lukas. Guds ord kommer til Johannes Døperen. Dette blir et unikt og helt spesifikt øyeblikk. Lukas skriver: Det var i det femtende år av Caesar Tiberius’ regjering, mens Pontius Pilatus var guvernør i Judea og Herodes landsfyrste i Galilea, hans bror Filip i Iturea og Trakonitis, Lysanias landsfyrste i Abilene, og Annas og Kaifas var yppersteprester – da talte Gud til Johannes, Sakarias’ sønn, ute i ødemarken.
For et viktig moment som introduseres på denne høytidelige måten! Det skaper nytt håp og stor forventning: «Alle mennesker skal se Guds frelse!» Det kommer en sann og rettferdig Herre!
Og så siterer Lukas profeten Jesaja: Først må veien ryddes og stiene må gjøres rette. Hver dal må heves, hvert fjell og hver haug senkes. Hva mener profeten?
Jo, det er de fjell av arroganse og egoisme som vi har bygget opp. Likeledes må de daler av motløshet og fortvilelse forsvinne. Alt dette blir tatt bort i det øyeblikket Herren kommer. Da gis det håp til dem som sulter, både legemlig og åndelig. Skaperverket tas vare på. Det skjer helbredelse i våre relasjoner, i vår egen familie. Lindring kommer dit der folk lider.
I advent venter vi på forvandling. Våre hjerter vil fylles med Guds egen kjærlighet. Største av alt er kjærligheten, men advent er preget av håp og forventning. Av og til er håp kanskje større, i hvert fall like viktig. Uten håp ville ikke kjærlighet være mulig.
La oss be om styrke og utholdenhet for at våre hjerter kan ta imot vår frelser nå og på den siste dagen!
Tirsdag grytidlig samlet staben seg i St. Hallvard og reiste på vestsiden av Oslofjorden sørover til stedet der det norske fastlandet forsvinner i vannet for å dukke opp igjen først på den andre, danske siden av Skagerrak, Skagen på Jylland.
Vi var på kjente trakter. Her på Eidene står Røde Kors sitt feriested. Hit har Kontaktklubben og Mariaforeningen i regi av sr. Intemerata og Bjørg Halmøy reist hver sommer, ofte ledsaget av p. Ronald Hölscher og vår egen sogneprest p. Ragnar, denne gang ennå ikke presteviet.
Vi hadde huset for oss, det var ikke andre gjester tilstede. Egentlig merkelig, siden stedet er så flott og været var veldig medgjørlig, mye sol og ikke så mye vind.
Men først gjaldt det å jobbe. Marion Haave, vår nye administrasjonsleder, presenterte Personalhåndboken for de ansatte. Deretter fulgte en arbeidsøkt med generalsekretæren i NUK, Stephen Trotter. Hans mål var å gjøre oss mer bevisste om hvem som var i menigheten og hva som blir etterspurt av de troende. Til sist ble vi utfordret med flere leker som skulle tjene teambuilding. Til dels var det morsomt, til dels ble det litt frustrerende, se bilder.
Vi ble servert nydelig mat, både lunsj og mellommåltider. Vi rakk knapt å bli sulten igjen. Dagens kulinariske høydepunkt var nok vårt julebord i ‘Vikingstua’, en hytte inne i skogen som ble varmet opp med bål. ‘Kle dere godt’, var beskjeden fra huset. Det gjorde vil. I veldig stemningsfulle omgivelser ble det servert et nydelig måltid med like nydelig drikke som vår sogneprest hadde utvalgt med omhu.
Neste morgenen var det enda et høydepunkt: Vi reiste ut til Verdens Ende og feiret messe der. Så tidlig på formiddagen var det ingen andre underveis. Det begynte å blåse og igjen var det godt med mange klær på kroppen. Takk til alle ansvarlige og bidragsytere for to veldig givende dager!
