Nyheter

Loven er viktig, men barmhjertighet er enda viktigere

I sin preken på søndag gjorde p. Andreas oss oppmerksom på at evangeliets historie om kvinnen som ble tatt i ekteskapsbrudd, ikke handler om selve kvinnen og loven som hun ikke hadde fulgt. Den handler om at Gud er barmhjertig. Her er det to former for ‘lover’ som må ses på.

I det Gamle Testamentet hører vi: Om en mann blir oppdaget mens han ligger med en gift kvinne, skal de dø begge to, både mannen som hadde ligget med henne, og kvinnen selv. Slik skal du rydde det onde ut av Israel (5 Mos 22,22).

Det som loven sier er derfor klar, og faktaene er tilsynelatende også klare. Kvinnen er skyldig. Selv Jesus, som tar rollen som hennes talsmann, kan ikke gjøre noe med det; også han underordner seg Moseloven.

Men Jesus vet i tillegg om en annen lov. Den er mer diffus, men ikke mindre kraftig. Ved å skrive to ganger (!) med fingeren på jorden, indikerer Jesus hva slags lov det er: betingelsene for at vi er fysiske vesener. Vi er alle underlagt denne loven så lenge vi lever, inkludert de skriftlærde og fariseerne, lovkyndige og teologene. Vi er laget av jord, og vi vender tilbake til jorden etter vår død.

Begge lover eksisterer side om side, ingen av dem opphever den andre, og vi bruker hele livet på å forene de to, eller i det minste gjøre spenningen mellom dem utholdelig. Ingen samfunn kan overleve uten lover, men bare ved å erkjenne at vi er jordiske, fysiske, at vi kan forføres og at vi kan føle smerter, kan vi tilgi oss selv og andre og bli hele – helbredede – mennesker.

Det handler altså om barmhjertighet – og vår Gud er barmhjertig uten mål og grenser.

Bilde øverst: P. Andreas hilser menigheten velkommen i foajeen.

Ekstrem Korsvei 2025

I fastetiden, som hvert år, vil pilegrimer i mange byer i Polen og i utlandet gå ut på 40-kilometer lange ruter av den Ekstreme Korsveien. Også i Oslo vil det være en mulighet for dette. Årets rute i byen vår går fra Mariakirken i Stabekk til St. Olav domkirken. Den foreslåtte datoen for å starte på EK er fredag den 11. april. Denne dagen vil det bli feiret en messe kl. 19:15 i Mariakirken i Stabekk, for deltakerne som starter på EK-rutene. Etter messen vil det være mulighet for å starte på ruten. Mer informasjon om ideen av Ekstrem Korsvei kan finnes på følgende sider:

Kontaktklubben på vårtur til St. Birgitta og Strömstad

Onsdag 2. april dro Kontaktklubben og venner på ‘sydentur’. Målet denne gang var Fredrikstad og Strömstad. Bortsett fra en stakkars deltaker, som fikk mavetrøbbel under turen, gikk alt veldig fint for seg. Og solen strålte fra en skyfri himmel.

Turprest p. Andreas feiret messe for oss i St. Birgitta i Fredrikstad, det ble nydelig mat ved bryggekanten i Strömstad, og selvsagt var det god tid for en handletur. Bussens bagasjerom ble godt fylt etter hvert.

Klikk på bildene for å se dem i full størrelse.

Ukens pave Frans

Fastetid og helbredelse

La oss bruke fastetiden som en tid for helbredelse. 

Jeg takker av hele mitt hjerte alle dem som etterligner Frelseren og hjelper sin neste til legedom med sine ord, sin viten, sin kjærlighet og sin bønn.

Pave Frans, mars 2025

Foto: Massimo Valicchia/NurPhoto
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar

‘Håp har to fantastiske døtre: Sinne og mot.’

10-årsdagen for Laudato Si. Tanker fra p. Ragnars preken siste søndag.

I evangeliet i dag hørte vi historien om den bortkomne sønnen. Den handler om håp. Hvorfor? Fordi vi kunne kalle denne Jesu fortellingen for ‘Den barmhjertige far’. Vi får høre: Det er aldri for sent. Kjærligheten er der, den forsvinner ikke. Vi må holde fast på håpet. Det handler om Guds kall til mennesker av god vilje. Det handler om oss.

Vi markerer i dag 10-årsjubileum for pavens encyklika Laudato Si. Vi har ikke behandlet skaperverket som vi burde, vi ligner på en måte den fortapte sønnen sløser bort formuen. Pave Frans uttrykker det drastisk: «Vår jordklode ser ut som en haug med søppel.»

Fastetiden, dagens evangelium og Laudato Si kaller oss til å omvende oss. Vi må skape et vendepunkt, en slags økologisk konversjon. Vi eier ikke skaperverket, vi forvalter det. Denne holdningen ligner den barmhjertige farens holdning i evangeliet som bryr seg om de som er rundt ham, og også åkrene som gir mat til mennesker og dyr. Gud gir oss sjansen å rette opp det vi gjorde mot skaperverket. Som faren i evangeliet gir sin sønn sjansen å begynner på nytt.

Denne faren har en sønn til, den eldste. Vi hører i evangeliet hvordan denne sønnen reagerer på sin brors hjemkomst. Her er det misunnelse og motstand. Den eldste sønnen er mot å forandre noe, han er likegyldig mot dem han har rundt seg. Hans innstilling i forhold til ting og menneskene er: Bruk og kast! Denne holdningen finner vi igjen i vårt samfunn, ja, kanskje i våre egne handlinger og hjerter.

La oss delta i feiringen av fornyelse, la oss velge håp! Augustinus sier at håp har to fantastiske døtre, nemlig sinne og mot. Sinne mot det som går galt, og mot til å forandre det som kan rette på det som gikk galt. Disse to er ‘Håpets agenter’.

Kirken har rollen til å kalle til forvandling. Håp handler om situasjonen her og nå, den handler ikke om evigheten, livet etter døden. Det er visstnok sant også for Guds rike. La oss kjempe for skaperverket og rettferdigheten her og nå. Sammen kan vi gjøre mye. Ikke en eneste av oss er overflødig. Vi må våge å være verdens lys!

Måtte gud på denne søndagen Laetare (som betyr ‘Fryd dere!’) fylle våre hjerter med lys og håp!