Når vi er syke kjenner vi på vår egen skrøpelighet, men samtidig erfarer vi også Guds nærvær og medfølelse, Han som delte våre lidelser i Jesus. Han forlater oss aldri.
Pave Frans, februar 2025
Foto: Alberto Pizzoli/AFP Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar
Bønn virker først hos oss! Tanker fra p. Ragnars preken på søndag
Det vi hører i dag i evangelieteksten er det mest kontroversielle vi kan møte der. Det blir utrolig utfordrende for oss: Elsk deres fiender, gjør vel mot dem som hater dere, velsign dem som forbanner dere, be for dem som behandler dere ille. Når en slår deg på kinnet, så vend det andre til; om en tar fra deg din kappe, la ham få kjortelen med.
Dette stritter imot all vår menneskelige fornuft. Visstnok, her møter vi et ideal, det kalles på gresk agape og betyr en selvoppofrende kjærlighet. Altså ikke øye for øye, tann for tann. (Men også det siste var en utfordring på den tid det ble formulert i Annen Mosebok. Det skulle forhindre en voldsspiral.)
Som vanlig går Jesus enda lengre, mye lengre. Her er det snakk om en dypere kjærlighet. Agape er et kall, et kall til ‘å bli mer’, et kall til å vokse, til å utvikle seg.
Pave Benedikt sa det slik: «Kjærlighet til fienden gjør deg mer lik Gud!»
Vi kan møte Gud i hvert menneske vi møter, i dem vi liker og i dem vi ikke liker.
Jesus gikk til det ytterste. Hans kjærlighet gjorde det mulig for ham å gi sitt eget liv. Vi har andre eksempler på denne kjærligheten fra nyere tid: p. Maximilian Kolbe ba for sine fangevoktere og han ga sitt liv som pant for en familiefar. Pave Johannes Paul II tilga mannen som prøvde å drepe ham.
Når du velger å be for din fiende, å velsigne dem som hater og forbanner deg, da åpner du deg og ditt hjerte for den hellige Ånds kraft.
Ditt hjerte blir kanskje forvandlet først. Bønn virker først hos oss. Våre hjerter blir omvendt, våre holdninger forandres, vi blir åpnet for en større kjærlighet til Gud, hverandre og skaperverket.
Skaperverket er tuftet på denne Guds kjærlighet. Gud ønsker det beste for sine barn. Vi må be om å få oppleve denne kjærligheten. Da lærer vi å elske dem som vil oss noe ondt.
Jeg ber dere være på vakt mot fristelsen til å dyrke en krigersk ånd. Vær årvåkne så dere ikke blir forgiftet av propaganda som inngir hat, og som deler verden inn i venner som skal forsvares og fiender som skal bekjempes.
Pave Frans, februar 2025
Foto: CNS photo/Vatican Media Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar
Det trengs lydighet, våkenhet, åpenhet, aksept og – kjærlighet. Tanker fra p. Ragnars preken siste søndag
Jesus er blant folkemengden ved Gennesaret-sjøen. Han går i båt for å undervise. Akustikken er bra på vannet, Jesus kan sitte i båten og alle kan se og høre ham.
Det er litt annerledes for eieren av båten. Jesus ber en sliten Peter, som denne gang ennå ble kalt Simon og som har fisket hele natten og nå skyller garnene, å legge litt ut fra land. Peter er lydig, men kanskje ikke så veldig glad for oppdraget.
Etter å være ferdig med undervisningen sier Jesus noen skjellsettende ord: «Legg ut på dypet.» Hadde Peter vært som meg, sognepresten i St. Hallvard, så ville det blitt umiddelbar protest. «Nei, vet du hva, jeg må sove, har jobbet hele natten, nå må det være nok!»
Peter er sliten, men han gir etter. Guds pedagogikk er å velge våre svake øyeblikk. Dette finner vi igjen hos mange nøkkelpersoner for Guds frelsesplan.
Hva sier disse nøkkelpersonene? «Jeg er ikke verdig, jeg er for ung, jeg er for gammel, jeg er for sliten, jeg vil ikke.» Et glimrende eksempel er Augustinus som sier til Gud: «Gjør meg hellig, men ikke akkurat nå.»
Gud bruker språk som vi forstår, Gud satser på vår levende tro. Gud prøver å samtale fra et hjerte til et annet hjerte.
Peter legger ut på dypet, kaster noten og den blir fylt av så mange fisker at han trenger hjelp fra de andre fiskerne. Peter sier da til Jesus: «Gå vekk fra meg, Herre, synder som jeg er!» Men det blir annerledes. Jesus som person er så overbevisende og tiltrekkende at ikke bare Peter, men også Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes forlater alt og følger ham.
Husker dere ordene fra siste søndag, fra første brev til korinterne? Hvis jeg ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Hvordan altså kan jeg legge ut på dypet, her og nå? Jo, det handler om våre relasjoner, våre møter med mennesker der de er. Det handler om vår kjærlighet til dem.
Vi kan gjøre små ting med stor kjærlighet. Som Mor Teresa sa: Det handler om lydighet, våkenhet, åpenhet, aksept og – kjærlighet.
På bildet skimtes i bakgrunnen det totalrenoverte orgelet som ble innviet denne dagen. Orgelbyggere var i messen, det ble en minikonsert mellom messene kl. 9.30 og 11.00 og orgelbyggerne bidro med å spille på horn. Kirken fyltes med mye fin lyd, til glede for alle troende nå og i fremtiden.