Enerhauggata 4, 0651 Oslo Oslo-St.Hallvard@katolsk.no 23 30 32 00
Fasten
Fasten vil være den åndelige treningsplassen hvor vi med glede gir avkall på de overflødige tingene som tynger oss, hvor vi vokser i indre frihet og vender tilbake til sannheten om oss selv.
Pave Frans, februar 2023
Foto: Vatican.va
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar
I utdraget nedenfor fra sin tale fra 1980-tallet De fire evangeliene, reflekterer fransiskanerpateren Richard Rohr OFM over hva det vil si å følge Jesus:
Umiddelbart etter fristelsen i ørkenen drar Jesus ut til Galilea og der begynner han å forkynne. Hans første forkynnelse er oppsummert i verset: «Omvend dere, for Guds rike er nær» (Matteus 3:2; Markus 1:15). Nettopp disse ordene hører vi i dag når vi mottar askekorset.
Det er et teologisk fullpakket utsagn. Hva betyr det «å omvende seg»? For det første betyr det ikke å piske oss selv eller å ha dårlig samvittighet. «Å omvende seg» (eller metanoia på gresk) betyr å snu, å forandre seg. Det første ordet som kommer ut av Jesu munn er forandring – vær villig til å forandre deg.
Folk som ikke er villige til å endre seg, er ikke villige til å vende seg bort fra seg selv. Det vi er forelsket i, er vanligvis ikke Gud. Vi er forelsket i vår måte å tenke på, vår måte å forklare, vår måte å gjøre ting på. …
De store tradisjonene kaller alltid folk på en trosreise for å fortsette å forandre seg. Det er ingen annen måte vi kan åpne opp for alt det Gud ber oss om. Det er ingen måte vi kan åpne opp for alt vi må lære, alt vi må erfare, med mindre vi er villige til å gi slipp på idolene fra i går og dagens idoler. Den beste beskyttelsen mot Guds neste ord er Guds siste ord. Vi tar det vi hørte fra Gud i fjor og bygger et helt system rundt det, og så sitter vi der resten av livet.
Umiddelbart etter at han begynte å forkynne, kaller Jesus på de fire første disiplene. Jesus sier bare: «Følg meg» og umiddelbart forlater de garnene sine og følger ham (Matteus 4:20). Vel, kanskje det skjedde på den måten; jeg vil ikke si at det ikke gjorde det. Men det jeg vil si er at en sann disippel vil ha den slags beredskap. …
Jeg håper vi innser at vi alle er kalt til disippelskap på samme måte. Jeg håper at vi er klare til å gi slipp på garnene våre. Hva er garnene våre? Blant annet våre sikkerhetssystemer. Fiske er Simon og Andreas’ økonomiske levebrød, og Jesus sier at man skal gi slipp på det. Han sier: «Jeg skal lære deg å fiske på en ny måte, å fiske etter mennesker» (Matteus 4:19). Det han mener, er at han kommer til å gi dem et nytt kall. Hva ber Gud oss om å gjøre? Hvor ber Gud oss om å gå?
av Elin Anker
I Laudato Si’ (Kap 6.217) skriver pave Frans:
«Hvis det stemmer at ‘de ytre ørkenlandskap vokser i verden, fordi den indre ørken er blitt for stor’ (- her siterer han Benedikt XVI), da er den økologiske krisen også en oppfordring til en dyp indre omvendelse. Men vi må tilstå at det finnes engasjerte og bedende kristne som viser tendenser til å latterliggjøre andres bekymring for miljøet under påskudd av realisme og pragmatisme. Andre er passive, de velger å ikke legge om vanene og er inkonsekvente. De trenger følgelig en økologisk omvendelse, hvor virkningen av deres møte med Jesus Kristus blir synlig i deres forhold til verden rundt seg. Å leve kallet til å ta vare på Guds skaperverk er en vesentlig del av et godt moralsk liv, det er ikke et valg man har eller et sekundært aspekt ved den kristne erfaring.»
Så langt pave Frans. Og hvem av oss kjenner seg ikke truffet, nærmest blottstilt? Mea culpa. Det er unektelig rikelig å ta tak i. Men hvor skal en begynne? Hver enkelt av oss har vel sin vei å gå.
For mange av oss er fastetiden en periode som gjør oss mer bevisste på hva vi spiser og på forpliktelsen til å dele det som er oss gitt. Kanskje trenger vi å øve oss på å virkelig verdsette maten, både råvarene og den ferdiglagde maten vi har på tallerkenen?
Undersøkelser som er gjort de siste årene viser at så mye som en tredjedel av all mat som dyrkes og produseres faktisk aldri kommer til nytte. Totalt og globalt er matsvinnet så enormt at det som går til spille sies å kunne ha mettet tre milliarder mennesker. Når en i tillegg tenker på at all den maten som kastes er et resultat av hardt arbeid, at også dén krever jordbruksareal, vanning, gjødsling, ofte også sprøytemidler, på all transporten og forurensningen som følger med (støy inkludert), på energiforbruk ved tilbereding osv., ja, da blir det enda mer overveldende hvor vanvittig denne praksisen er.
Matsvinn forekommer allerede på produksjonsstedene og mer blir det underveis i den ofte lange kjeden fram til forbrukeren. Det største matsvinnet er imidlertid i husholdningene og sammenligningsvis er vi som bor i Norge blant dem som kaster mest mat i hele verden. Det enkleste og beste vi kan gjøre for å bidra på dette området er kanskje rett og slett å begynne hjemme hos oss selv? Å legge om vanene, bli mindre passive og mer konsekvente, slik pave Frans oppfordrer oss til, er ikke så vanskelig når det gjelder å redusere matsvinn. Alle som allerede er i gang har merket at selv enkle tiltak gir stor effekt. Og når er først er i gang er det heller ikke vanskelig å fortsette. Tenk om vi etterhvert også kunne bidra til det samme andre steder, f. eks på skolen, på arbeidsplassen og der vi handler maten?
Bilde: Wikimedia Commons
