Nyheter

Å ta vare på naturen er del av en lisvsstil som inkluderer evnen til å leve sammen og til fellesskap.

Jesus minnet oss om at Gud er vår felles Far, og dette gjør oss til søsken. Søskenkjærlighet kan bare være gratis, den kan aldri være betaling for noe en annen gjør eller forskudd for noe vi håper han skal gjøre.

Derfor er det mulig å elske sine fiender.

Den samme uegennytten leder oss til å elske og akseptere vinden, solen og skyene, selv om v ikke kan kontrollere dem. Derfor kan vi snakke om et universelt fellesskap. (LS 228)

Vi snakker om en hjertets holdning, som nærmer seg livet med sindig oppmerksomhet som evner å være fullt og helt tilstede overfor en annen uten å tenke på hva som skal skje i neste omgang, og vier seg til hvert øyeblikk som en gudgitt gave som skal leves fullt ut.

Jesus lærte oss denne holdningen da han inviterte oss til å betrakte liljene på marken og fuglene under himmelen, eller da han i nærvær av en urolig ung mann “så på ham og fikk ham kjær” (Mark 10,21).

Ja, overfor hvert menneske og hver skapning var han helt og fullt tilstede, og slik viste han oss en vei til å overvinne den usunne engsteligheten som gjør oss overfladiske, aggressive og til hemningsløse konsumenter.

Mange mennesker lider under en dyp manglende likevekt som fører dem ut i frenetisk aktivitet for å føle seg beskjeftiget, i et stadig hastverk som i sin tur får dem til å endevende alt omkring seg. Dette virker inn på måten man behandler miljøet.

En helhetlig økologi innebærer også å ta seg tid til å gjenvinne den rolige harmonien med skaperverket, å reflektere over vår livsstil og våre idealer, å betrakte Skaperen som lever blant oss og omgir oss, hvis nærvær ikke må fabrikkeres, men oppdages og avdekkes. (LS 225)

_{Bilde: Logtun kirke (oppført på 1500-tallet, Frosta (HHM)}