Den som sitter i skjul hos Den høyeste
          og finner nattely i skyggen av Den veldige,          
han sier til Herren: «Min tilflukt og min borg,
          min Gud som jeg setter min lit til!»          
Han berger deg fra fuglefangerens snare,
          fra pest som legger øde.          
Under hans vinger kan du søke ly,
          han dekker deg med sine fjær.
          Hans trofasthet er skjold og vern.
Du skal ikke frykte for redsler i natten,
          for piler som flyr om dagen,          
 for pest som farer fram i mørket,
          for plage som herjer ved middagstid.

«Jeg berger ham når han holder seg til meg,
          jeg verner ham, for han kjenner mitt navn.          
    Når han kaller på meg, svarer jeg,
          jeg er med ham i nøden,
          jeg frir ham ut og gir ham ære.          
    Jeg metter ham med et langt liv
          og lar ham se min frelse.»

Vi må stole på Gud. Men, vi er svake at vi glemmer at Han gir oss styrke. Hvis bare at vi tør å stole på ham. Passende sang ” On Eagle’s Wings” by Michael Joncas

Jakob ble far til Josef, Marias mann. Og av henne ble Jesus født, han som kalles Messias.
Men med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Mens hans mor Maria var trolovet med Josef, og de ennå ikke var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd. Josef, hennes husbond, var en rettskaffen mann; han ville ikke bringe skam over henne, men besluttet å skille seg fra henne i all stillhet.
Men som han gikk og tenkte på dette, viste Herrens engel seg for ham i drømme og sa til ham: «Josef, Davids sønn, vær ikke redd for å føre Maria hjem som din hustru; for det barn hun bærer, er blitt til ved Den Hellige Ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus; for det er han som skal frelse sitt folk fra deres synder.»
Og da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde befalt ham.
(Matt 1,16.18-21.24a)

Jesus sa til jødene: “Hvordan kan dere vel tro, når dere tar imot ære av hverandre, men ikke søker den ære som Gud alene kan gi?“

Disse ordene retter Jesus til de skriftlærde og fariseerne. Her er det viktig å vite at ikke alle jøder, hele folket, er ment. Johannes bruker ‘jødene’ mange ganger for Jesu jødiske motstandere, oftest de skriftlærde, fariseerne og saddukeerne. En generalisering som har vist seg å være uheldig. Noe av det kristne jødehatet har nok sine røtter her, dessverre.

Men la oss se nærmere på teksten. Ønsket om å være godt likt, om å ha et godt rykte, om å ha en fremragende plass i vår vennekrets, i våre respektive grupper og i vårt samfunn, ligger dypt i oss. Vi ‘tar gjerne imot ære av hverandre’. Men Jesus påstår: Hvis dere gjør det, kan dere ikke ha tro.

Såpass?!

Fryd deg, du himmel, og juble, du jord, bryt ut i gledesrop, dere fjell! For Herren trøster sitt folk, forbarmer seg over sine hjelpeløse. Sion sa: «Herren har forlatt meg, min Gud har glemt meg.» Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke tar seg av den sønn hun har født? Og selv om hun kunne glemme, så glemmer jeg aldri deg. (Jes 49, 13-15)

_{Foto: Nærøydalen med fjellet Jordalsnuten, sett fra Stalheim}

Dagens lesning minner meg om tekstene i advent. I advent leser vi mange av de store visjonene til profeten Jesaja, fulle av lengsel og håp. Og nå får vi en slik tekst som en gave i fastetiden.

Vår tekst i dag passer inn i adventstidens flotte rekke. Vi hører blant annet: «Herren trøster sitt folk, forbarmer seg over sine hjelpeløse.» Og for å tegne et enda sterkere bilde: «Selv om en mor kan glemme sitt barn, så glemmer Gud aldri deg!»