Dagens meditasjon av sr. Pauline

Hvis vi i vårt daglige liv, hver gang vi gjør noe, ber til Guds treenighet, da vil Den Hellige Ånd, hver gang fastetiden kommer, oppfordre oss til å vende tilbake til Gud og inngå fred med hverandre. Han følger alltid med menneskeheten slik at han kan lede hver person ned i dypet av sitt hjerte for å motta Guds ubegrensede kjærlighet og barmhjertighet. Han strever også for å beskytte hver person, selv om de hele tiden kjemper en hellig kamp. Derfor begynner fastetiden ofte med å strø aske på hodet slik at enhver blir klar over at hans eller hennes identitet bare er aske og vil vende tilbake til aske.

I dag inviterer kirken sine barn til å praktisere faste på Guds måte, ikke menneskes vis. Det er i denne fasten at Den hellige ånd i praksis vil være et kraftig motivasjonsmiddel for oss. Han vil følge hver av oss. Han faster sammen med oss. Han er med oss ​​i bønn og han arbeider med oss ​​i veldedighet, og lar oss absolutt ikke prøves alene.

Tør vi åpne hjertet vårt for å slippe Gud inn? Tør vi la Den Hellige Ånd “dytte” oss inn i ørkenen – vår egen og hverandres? Først når vi gjør det, kan Den Hellige Ånd gjøre våre ørkener om til innsjøer, og vår tørre ørken kan være en kilde til overflod av nåde (Sal 107,35).

Måtte vi ikke forsømme den hellige Ånds gaver i denne fastetiden.

Dagens meditasjon på søndag Lætare – Gled dere!

Gled dere! roper liturgien til oss – uten hensyn hva slags stemning som rår den 14. mars 2021. Mye taler imot gleden… Når egne krefter svikter trengs det tro. Bærer den? Hvis ikke?

Siste hjelp: Om natten finne veien til Jesus, høre som Nikodemus: Gud elsker verden grenseløst – ingen skal gå tapt. Tro som tar det for sant kan holde ut under korset. (Rica E. Friedberg)

_{Bilde: Nikodemus hos Kristus, maleri av Crijn Hendricksz Volmarijn (1616-1645), scripturerevealed.com}

Dagens meditasjon av p. Ragnar

Jødene tok til orde og spurte Jesus: «Hva for et tegn har du å vise oss, siden du gjør dette [drive kjøpmenn og pengevekslere ut av templet]?» Jesus svarte: «Riv dette tempel ned! Så skal jeg reise det opp igjen på tre dager.» Jødene innvendte: «Det har tatt seksogførti år å bygge dette templet, og du vil reise det opp igjen på tre dager?» Men han talte om sitt legemes tempel. Og siden, da han ble oppreist fra de døde, mintes disiplene hva han hadde sagt, og trodde på Skriften og på Jesu ord. (Joh 2, 18-22)

For at Gud skal gripe inn i din og min hverdag må vi gi Gud plass i vårt liv. Gud må få lov til å slippe til. Det i seg selv er en utfordring, men vi må være villig til å ofre noe av oss selv for å kunne følge Den nye pakts lov. Noen trenger å jage hjertets pengevekslere på dør. Andre trenger å erfare Guds barmhjertighet i sitt liv slik at troen ikke blir en filosofi eller ideologi. Alle trenger vi å stole fullt og helt på Gud, vår far, som er nærmere oss enn vi er oss selv. Gud vet mer om meg enn jeg selv vet. Gud vet mer om deg enn du selv vet. Han er involvert i alle hendelser i vårt liv, selv de gangene vi i fortvilelse har benektet at Gud er til. Derfor ber Jesus oss til stadighet om ikke å være urolige – vær ikke redd! Gud er med deg – Gud er alltid med deg! Han leder deg og beskytter deg.

Så la oss be om at vi, med Guds hjelp, kan være en bolig for Gud. At vi stiller oss til rådighet for hans kjærlighet og barmhjertighet. At vi våger å stole på ham.

Dagens meditasjon

I brevet til korinterne prøver Paulus å ‘selge’ sine tilhørere Jesus som korsfestet Gud og Messias. For et håpløs utgangspunkt! P. Ragnar igjen: “Paulus beskriver en korsfestet Messias som en skandale for samtiden i sitt brev til kirken i Korint. Beskrivelser av forventninger som ikke blir møtt. En korsfestet Kristus passet ikke inn i konseptet om en seirende politisk Messiansk lederskikkelse. På samme måte hadde ideen om en lidende Gud som døde og oppstod igjen, ingen stor appell blant intelligensiaen i Korint.”

Paulus skriver (1 Kor 1,22-25): Vi forkynner en korsfestet Messias – for menneskene er det opprørende, men for de som er kalt, Guds egen visdom. Brødre og søstre, mens jødene spør etter jærtegn og hellenerne søker en filosofi, forkynner vi en korsfestet Messias – for jødene er det opprørende, for hedningene er det dårskap, men for oss som er kalt, enten vi er jøder eller hellenere, er Kristus Guds egen kraft og Guds egen visdom. For selv Guds dårskap er visere enn menneskene, og selv Guds svakhet er sterkere enn menneskene.

Paulus minner de troende i Korint på noe de allerede vet, men kanskje ikke helt klarer å akseptere: Guds dårskap er klokere enn all menneskelig visdom, og Guds svakhet er sterkere enn all menneskelig styrke – en påminnelse til dem og oss om å ha tillit til Gud. For Gud griper inn i vår hverdag.

Les resten av prekenen i morgen.