Se, vi går opp til Jerusalem (Mt 20,18)

12. februar 2021 Nyheter

Pave Frans fastebudskap 2021 kort sammenfattet

Fastetiden: tiden til å fornye vår TRO, vårt HÅP og vår KJÆRLIGHET

I årets fastebudskap fokuserer pave Frans på de tre store søyler i våre liv: tro, håp og kjærlighet. Disse blir ledsaget av fastetidens tre bærebjelker: faste, bønn og almisse. Fastetiden er en tid for omvendelse [gresk metanoia; ordrett er det en oppfordring: utvid dine synvinkler og -punkter, dine tankemønstre og ditt hjerterom]. Omvendelsen blir mulig ved å velge fattigdommens og selvfornektelsens vei (faste), omsorg og kjærlig tjeneste for de fattige (almisse) og barnlig samtale med Gud (bønn). Da blir våre liv preget av dyp tro, levende håp og virksom nestekjærlighet.

Les mer

Ukens pave Frans – La bønnen følge deg gjennom hverdagen

12. februar 2021 Nyheter

Et menneske som ber er som en som bærer sin elskede med seg i sitt hjerte hvor han eller hun enn går. Vi kan be når som helst og gjennom alt det som skjer oss hver dag: på gaten, på kontoret og på offentlig transport. Vi kan be med ord eller i hjertets stillhet.

Pave Frans, februar 2021
Foto: slmedia.org

Redaktør for «Ukens pave Frans» er Frode Grenmar

Jesus, den galileiske våren og modige og veldig kloke kvinner

11. februar 2021 Nyheter

I skrivende stund befinner vi oss liturgisk sett i år B, der det leses fra Markusevangeliet. Først hørte vi om den galileiske våren, vil si de første seks kapitler i evangeliet. Disse handler om Jesu første offentlige opptreden. Det var i Galilea. Derfor har bibelforskere preget uttrykket ‘den galileiske våren’. Jesus vandret rundt i området, kalte sine disipler, helbredet syke og spedalske og drev ut demoner. Han var utrolig populær, ‘alle søker deg’ fortalte hans disipler.

Foto: Pilegrimsgruppen fra St. Hallvard og St. Marien-Bergedorf på stien langs bredden av Genesaretsjøen, ‘det galileiske havet’ til Kafarnaum våren 2013

les mer her

I fellesskap gjennom fastetiden

9. februar 2021 Nyheter

Det er ikke ennå klart når vi kan samles igjen, og hvordan vi feirer fastetiden. Men selv om vi kanskje ikke kan være fysisk samlet – i hvert fall ikke i store grupper – kan vi dele vår tro med hverandre i disse 40 dager som skal forberede oss til påskefeiringen.

Vi inviterer dere til å skrive ned noen tanker om en bibeltekst, en bønn, en salme, eller noe lignende, som er viktig for dere, og som dere gjerne vil dele med hverandre. Pater Andreas kommer til å sette det sammen til daglige meditasjoner i fastetiden.

Send

  • teksten du skriver om (Det er tilstrekkelig bare å henvise til skriftstedet, f.eks. «Luk 1,26-38», eller til en salme i Lov Herren eller Adoremus. Da finner vi det.)
  • dine tanker om denne teksten (Det er nok med noen få setninger. Du kan i tillegg også sende dem på ditt morsmål.)
  • hvem du er (Du kan gjerne forkorte navne ditt, f.eks. «Andreas R.») og hvilken rolle du eventuelt har i menigheten (f.eks. kateket, menighetsråd)

som epost til andreas.rupprecht@katolsk.no (helst før askeonsdag)

Maria Giæver (1927-2020) R.I.P

5. februar 2021 Nyheter

Minneord fra Petter Bruce

Nordlendingen, pedagogen, katolikken og vennen Maria Kirstine Havnnes Giæver, «Røsse» blant slektninger og venner, døde 21. desember 2020. Røsse var nordlending. Hun ble født 8. mai 1927 og vokste opp i Nord-Troms, der Giæver-familien eide og drev handelsstedet Havnnes. Det var en oppvekst i velstand, i et hjem med bøker og musikk.

Men det var også en oppvekst preget av ensomhet – selv om Røsse var yngst av fem søsken var det ikke andre barn på stedet, og hun fikk undervisning hjemme med guvernante helt opp til første året av gymnaset. I 12-årsalderen fikk hun tuberkulose, og måtte tilbringe ett år på sanatorium, langt hjemmefra. Mot slutten av krigen, da Røsse var 17 år, ble Havnnes tvangsevakuert. Familien måtte forlate hjemmet i all hast, men kom seg til Trondheim i god behold. Der fullførte Røsse gymnaset, og tok artium våren 1945. Denne oppveksten i nordnorsk natur, rik på impulser og utfordringer, preget Røsse, og selv om hun bodde i Oslo de siste to tredelene av livet, forble hun nordlending. Hun var levende opptatt av hva som skjedde på hjemstedet, holdt lokalavisa Framtid i Nord i alle år, og besøkte Havnnes så ofte hun hadde mulighet til det.

Les mer her