Refleksjon på den tredje søndagen i advent. Om å finne den indre gleden.

Nei, ‘å be’ betyr her å være i en vedvarende relasjon med vår Gud, med Jesus Kristus. Som to mennesker som elsker hverandre og er forbundet med hverandre også når de ikke tenker på hverandre i enhver situasjon. Gud ønsker å møte oss i alle våre livssituasjoner. Pave Frans skriver derfor – og siterer pave Paul VI:

Jeg inviterer alle kristne, uansett hvor de måtte befinne seg, akkurat nå, i dette øyeblikk, å fornye sitt personlige møte med Jesus Kristus, eller i det minste å fatte beslutningen om å la seg finne av Ham; Jeg ber dere alle om å lete etter Vår Herre – hver dag. Ingen skal tro at denne invitasjonen ikke er ment for ham eller henne, siden «ingen er ekskludert fra den gleden Herren bringer».

^{Pave Frans i Evangelii gaudium, 3}

Store ord som disse, kan vekke store forventninger. Det vet vi kanskje av egen erfaring når vi for eksempel forbereder vårt julesamvær med familien og venner. Vi forventer glede og fred, men ikke alltid skjer det når julekvelden senker seg.

Paven retter på forventningene forbundet med denne gleden. Det finnes ikke en overveldende, overnaturlig, ‘guddommelig’ glede som ikke kan forstyrres eller utviskes. Han skriver:

Det er gleden som vi opplever i de daglige små ting, som et svar på den kjærlige invitasjonen fra Gud vår Far (og vår Mor): «Mitt barn, ta godt vare på deg selv, etter din beste evne … Ikke ta fra deg selv dagens glede» (Sir 14:11, 14). Hvilken øm faderlig (og moderlig) kjærlighet gjenlyder i disse ordene!

^{Pave Frans i Evangelii gaudium, 4}

Hvordan kan vi glede oss i denne verden? Tanker på tredje søndag i advent.

«Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær.» Disse versene er fra Filipperbrevet. Og tredje søndag i advent betegnes som Gaudete-Søndag. Gaudete er latin og betyr: Gled dere!

Men hva om jeg sliter med sykdom, egen sykdom eller sykdom av mine nærmeste? Eller når noen som står meg nær, er død? Eller når det skjer urettferdighet, krig og vold i mine omgivelser eller langt unna? Hvordan skal jeg glede meg da?

Mer motstandsdyktig enn en ytre grunn for glede er nok en glede som kommer innenfra, fra mitt indre, fra mitt hjerte. En glede som ikke er menneskeskapt, men som er en gave fra Gud. Hvor kan vi finne denne gleden? Her kommer et godt råd fra vår pave:

«Evangeliets glede fyller hjertet og hele livet til dem som møter Jesus Kristus. De som lar seg redde av ham, blir befridd fra synden, fra tristhet, fra indre tomhet og fra ensomhet. Med Jesus Kristus kommer alltid – og igjen og igjen – gleden.

^{Pave Frans ord i begynnelsen til ett av sine første brev til de troende, Evangelii Gaudium}

La oss gå Jesus Kristus i møte. La oss lete etter ham. La vi oss finne av ham. Da vil vi forstår hvorfor denne søndagen oppfordrer oss: Gled dere! Gaudete!

I dag ble det også feiret messe på formiddagen, med Kontaktklubb etterpå. Både p. Ragnar og vår nye eritreiske prest abba Meconnen feiret messen kl. 11, som seg hør og bør i røde messehagler. De signaliserer at vi feirer en martyr i dag. Ja visst, den røde fargen brukes også for den Hellige Ånd i Pinsen.

For dem som ikke rakk messen kl. 11, det blir messe kl. 18 også. Velkommen!

Kontaktklubben tar nå en julepause og starter opp igjen 10. januar.

I dag feires den hellige Lucia av Siracusa. Hun levde på 200-tallet på Sicilia (Syrakus) og led martyrdøden rundt året 300. Det har blitt laget flere legender om henne, men ikke noe er sikkert. Snart etter Lucias martyrdød ble hun erklært helgen.