Sosial kveld med god mat og gode samtaler

Siste lørdag ble det arrangert en sosial kveld for hele menigheten

av Angelika Wimmer og Marta Bivand Erdal

Hjertelig takk til alle som kom og bidro til en vellykket sosial kveld i menighetssalen på lørdag! Og veldig hyggelig at også p. Andreas og p. Henry var med! Det ble både sang, bønn og mat, og ikke minst mange gode samtaler om blant annet „Hva betyr troen for deg?“ og „Hvordan liker du å be?“. Her kunne nye og gamler venner bli kjent på nye måter, og bruke muligheten med et katolsk arrangement, til å snakke om ting man ikke ellers alltid får snakket så mye med andre om kanskje.

Det kommer flere arrangementer som har som formål å styrke fellesskapet med andre troende. Blant forslagene som ble luftet var å gjenta et felles måltid, med lav terskel, der alle tar med en matrett hver, kanskje årlig, og kanskje rundt fastelavn er mulig? En vårlig halvdags pilegrimstur i Østmarka? Ulike mennesker kjenner på litt ulike behov for påfyll åndelig og sosialt – men mer katolsk fellesskap for “vanlige voksne” var flere enige om at det kan være behov for å skape sammen. 

Følg med her og i søndagsbladet! Har du forslag til et format eller til aktiviteter eller har andre innspill, ta gjerne kontakt med Angelika eller Marta, eller med menigheten via de kanaler som finnes. 

Se flere bilder her.

Ukens pave Frans

Materielle goder er ikke nok

Å samle materielle goder er ikke nok for å leve godt, for livet er ikke avhengig av hva vi eier (jf. Luk 12,15). Livet er avhengig av gode relasjoner: med Gud, med andre mennesker, og også med dem som har mindre enn oss.

Pave Frans, januar 2024

Foto: AFP/Getty
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar

Velkommen p. Meconnen!

St. Hallvard menighet har fått en ny kapellan.

Biskop Bernt har tildelt vår menighet en ny kapellan, p. Meconnen Tesfazghi. Han har særskilt ansvar for den eritreiske sjelesorg i Oslo katolske bispedømme.

P. Meconnen har allerede vært i menigheten en stund. Han kom til Norge 31. oktober i fjor og har siden bodd på Enerhaugen. Mange av dere har allerede sett ham som koncelebrant i messen, både på søndager og hverdager.

Vår nye prest er født i 1961 og han har bursdag 2. februar. De som kommer i messen på førstkommende fredag, kan – om han er der – gratulere ham med dagen og hilse ham velkommen.

Nå må vår nye kapellan lære seg norsk, noe han ser veldig frem til. I dag i Kontaktklubben har han allerede terpet på uttalelsen av vanskelige ord som ‘hedningefolkene’ og ‘alminnelig kirkeår’. Et tipp for dere som har lyst til å hilse på ham og slå av en liten prat: P. Meconnen kommer regelmessig på kontaktklubben onsdager etter kl. 11-messen.

Dere skal få vite mer om han etter hvert. Hans ganske voluminøse CV finner dere på katolsk.no. Bildet har vi sakset derfra.

Er kjærligheten på plass, da ordner seg alt annet

Visstnok, det kan være utfordrende! Tanker fra p. Ragnars preken siste søndag.

Evangeliet i dag forteller om Jesu opptreden i synagogen i Kafarnaum. Folk reagerer når Jesus taler. De blir slått med undring. Den greske versjonen, som er mye eldre, snakker til og med om skrekk, forferdelse.

Denne gang som i dag kan vi oppleve utfordringer i henhold til autoriteter. Det kan være vanskelig å akseptere noe som absolutt korrekt, bare fordi en autoritet sier det. Skepsis er bra! Men ofte er det viktig for vår utvikling som myndige mennesker, å lytte til autoriteter som foreldre, søsken, pedagoger, lærere og prester.

Hvordan har Jesus utøvd autoritet? Med mildhet, ydmykhet og nåde. Han ville ikke regjere, han ville ikke bli en rik mann, men han lar seg torturere og drepe. At han gir avkall på privilegier hører vi om når evangelistene forteller om hans tid i ørkenen rett etter dåpen. Der ble han fristet, nettopp med å bli lovet makt, anseelse og ære og materiell rikdom.

Folk på Jesu tid var vant til å bli fortalt hva de måtte gjøre – spesielt kanskje av de religiøse autoritetene. Det fantes et hav med lover og regler som fariseerne var eksperter på, og de formidlet alt det til folk.

Jesus derimot forkynner troverdig at det som enhver burde rydde plass til i sitt hjerte er kjærlighet, barmhjertighet, mildhet, medlidenhet… og han lever det selv! Jesus er et sant og troverdig forbilde for alle som møtte ham.

Kjærlighet må være utgangspunkt i våre medmenneskelige relasjoner. Dette inkluderer vårt forhold til Gud, til oss selv og til de menneskene vi møter gjennom dagen.

Vi i dag er heldige at vi har og har hatt to paver etter hverandre med denne samme holdningen:  Uselvisk kjærlighet. Både pave Benedikt og pave Frans har vist og viser oss om og om igjen hvordan vi kan leve med denne kjærligheten, medlidenheten og barmhjertigheten som grunnholdning i alt vi er og gjør. Når denne holdningen er på plass, da ordner seg alt annet.

Visstnok, det kan være en utfordring. Vi har kanskje ofret mye for å få de privilegier som vi nå har. Og vi må kanskje først overvinne vår frykt for Guds kjærlighet. Kan jeg tåle at Gud kommer meg så nær? Og vi kan til tider trenge mot for å vise åpenhet, mildhet, toleranse.

Men vi er ikke alene i det. Jesus går sammen med oss gjennom våre liv. Og Jesus sender oss sin Ånd. Gir vi Ånden tid og rom for slippe til og fornye våre hjerter!

Under kirkekaffe var denne gang hovedsakelig menn i sving. Så bra!