Vi får et ‘nytt’ orgel – før jul!

Orgelbyggere har gått i gang, nå blir det snart fine lyder i kirken

Orgelet rehabiliteres i disse ukene. Arbeidet skal være avsluttet om ca. 3 uker. Dette er tidsnok før vi begynner et nytt kirkeår. Gled dere til nye og fine lyder.

På hjemmesiden til orgelbyggerne kan dere se bilder og videoer. I den første videoen på 5 minutter forklares hva som er i ferd med å skje. Klikk på linken.

For øyeblikket ser det ganske rotete ut på orgelgalleriet. Men bare vent!

Ukens pave Frans

Helgenene er dyrebare perler

Helgenene er dyrebare perler og er alltid levende og relevante for oss, fordi de gir fascinerende kommentarer til evangeliet. Livene deres er en illustrasjon av det gode budskap som Jesus brakte til menneskeheten: Gud er vår Far, som elsker alle med grenseløs kjærlighet.

Pave Frans, november 2024

Foto: Vatican Media
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar

HELLIGE ROM

av Elin Anker

Mens en håndfull av menigheten drar til Roma nå i november, blir de fleste av oss igjen her hjemme. Noen av oss har ikke mulighet, heller ikke alle ønsker å reise. Men vi som blir værende her kan vel være pilegrimer på vår egen måte? Når kirkeåret går inn i sine siste uker og høstmørket omslutter oss stadig tettere, kan vi søke stillheten i det hellige rommet – ikke nødvendigvis i det store og overdådige, like gjerne i det lille og enkle. Det kan være i vår egen vakre sognekirke. Kanskje kan vi også benytte anledningen til å besøke andre kirkerom og kapeller, kjente så vel som ukjente. Gå inn i vårt eget hjertes lille kapell (som kan oppleves både kjent og ukjent på samme tid). Og som vi vet innerst inne: Livet er fullt av overraskelser, noen av dem intet mindre enn guddommelige. Dette er noe av det Jan Erik Rekdals fine dikt handler om. Med vennlig tillatelse gjengis det her i sin helhet:

Små kirker i Trastevere

De små kirkene i Roma er nesten slått til taushet av de store.

Det er så vidt klokkene høres der de ligger sammenkrøket i

smågatene, trengt bort av de andre. De vet å ikke stikke seg

lenger ut enn nabohusene, og hvis de ligger stille slik i bakga-

tene og bare klemter litt av og til, får de kanskje være i fred.

Fasadene røper dem knapt, for de er like avskallede og vær-

bitte som nabohusenes. Det er først når dørene en kveldstime

står åpne, en i forbifarten kan få øye på disse skjulte rom som

åpner seg en stakket stund liksom levende skjell i havet. Hel-

lige rom er slik: de åpner seg når du minst venter det på steder

du knapt hadde trodd det kunne skje.

Jan Erik Rekdal I Rumis skygge, 1997