Author Archive: Helga

Hvordan kan vi være trofaste? – Hold ut!

Vår tro blir ofte utfordret. P. Andreas’ preken om søndagens tre lesninger

Alle tre lesninger denne søndagen handler om at vi ofte blir utfordret i vår tro. Profeten Habakuk (linken til lesningene) klager til Gud med kraftige ord. Han er dypt berørt av ulykke og vold han møter rundt omkring.

Og Habakuk får svar! Gud forteller ham at det ufeilbarlig blir frelse og rettferdighet for alle som holder ut. Habakuk skal minne om det, skrive det opp slik at det er lett leselig for alle. Gud ber om at vi er tålmodige og trofaste. Da vil vi vinne alt.

I andre lesning hører vi om Paulus som er i fengsel. Paulus ber Timoteus om å være utholdende i troen og minner ham om at han har mottatt den Hellige Ånd ved håndspåleggelse. Det har også vi, da vi ble konfirmert.

Det må vi ikke glemme! Ja, Paulus oppfordrer oss til å vekke nåden til live igjen når vi har blitt sløve – som Timoteus. Minnet om håndspåleggelsen skal styrke oss i vår tro og hjelpe oss til å holde ut.

I evangeliet forteller Jesus at «hvis vi hadde tro, om så bare som et sennepsfrø», så hadde vi alt vi trengte. Det vokser nemlig noe stort av noe veldig lite – når det dyrkes. Tro må dyrkes, pleies, være i fokus av vår oppmerksomhet! Det er en nåde vi kan be Gud om.

Jesus forteller samtidig om slaven som kommer hjem fra sitt arbeid på marken, men får ikke mulighet til å hvile ut. Han må lage i stand kveldsmåltidet til sin Herre først, deretter får han selv lov til å spise. Hva er sammenhengen her? Jo, slaven gjør sine oppgaver – og det skal også vi: Gjør alt det som du er kalt til – ut av troen! Da vil du finne mening i livet.

Hvordan kan vi altså være trofaste? Hvor finner vi styrke og støtte? Her i messen! Vi styrker hverandre i troen, i livet, vi danner et fellesskap, en familie.

Kom til kirkekaffe! I dag og frem til neste søndag skal vi snakke om ‘den synodale vei’, diskutere med hverandre hvordan vi kan gjøre nettopp det: å være et levende fellesskap der vi styrker hverandre i troen og ellers i livet!

Den fattige Lasarus og den rike mannen

P. Ragnars preken om siste søndagens evangelium, Luk 16, 19-31 (les her)

Som søndagen før (Hva er det viktigste i livet?) handler denne søndagens evangelium om materiell og åndelig rikdom. Perspektivet i dag er litt annerledes.

Vi hører om to menn, en rik og en fattig. Det er den fattige som har et navn: Lasarus. Lasarus betyr: Gud er min hjelp.

Jesu fortelling har en brå slutt – og det finnes ingen forklaring. Kanskje er det ikke nødvendig?

Fortellingen er egentlig lett å forstå: Den rike ser ikke den fattige Lasarus. Vi snakker om en unnlatelsessynd, en blindhet på hvordan de rundt oss har det. Vi burde ha sett, så klart, men vi overser dem.

Jesus kjemper mot fattigdom og lidelse. Det er en viktig del av hans misjon. Han prøver å fortelle oss om og om igjen at vår verdighet ikke er avhengig av rikdom eller status.

Vi er elsket fordi vi er Guds barn.

Og denne glade budskap skal vi fortelle videre. Til alle rundt oss. Den hellige Fransiskus av Assisi har lært sine medbrødre hvordan det skal gjøres: «Om nødvendig bruk ord.»

Vår og andre menneskers verdighet krever at vi ser – og at vi hjelper der det trengs. Med de åndelige og verdslige midler vi har til rådighet. Slik skal vi være misjonærer på. Der hvor vi er og som vi er.

La oss vise omsorg!

Etter to Korona-år endelig igjen: Festen for de frivillige

Se flere bilder her.

Buffet med deilig vietnamesisk mat

Torsdag 22. september inviterte sognepresten på vegne av St. Hallvard menighet til ‘Festen for de frivillige’. Den begynte tradisjonen tro med messe kl. 18 og påfølgende middag i menighetssalen.

P. Ragnar takket i sin preken alle gruppene som bidrar til menighetsliv i St. Hallvard. «Uten dere,» sa presten, «ville det ikke være mulig å drive og opprettholde menigheten.»

Han nevnte dem som bidrar i liturgien: ministrantene, korene, kirkeverter, lektorer, kommunionsutdelere og de trofaste gruppene som sørger for kirkekaffe, ‘det åttende sakramentet’ – og dem som hjelper med andre ting som katekese, fester, administrasjon og økonomi: kateketene, damene fra kontaktklubben, menighetsrådet, finansrådet, vil si alle andre som bidrar med sine særskilte talentene til menighetens beste.

Det ble rikelig med veldig god mat og drikke, kaffe og kake. Staben stod for bevertning og opprydding slik at de frivillige kunne kose seg uten å tenke på å jobbe.

God underholdning var garantert ved pianospill av organisten Xavier og en gedigen utlodning med flotte gevinster som kurv med delikatesser, vinflasker og to gavekort fra p. Ragnar med invitasjon til selvlagd middag for to personer på prestegården.

Tusen takk til alle dere frivillige i St. Hallvard!

Se flere bilder her.

«Følg meg!» – Festen for evangelisten Matteus

På den tid kom Jesus forbi tollboden; der så han en mann som het Matteus. Han sier til ham: «Følg meg.» Og mannen reiste seg og fulgte Jesus. (Matt 9, 9)

Stillingsannonsene i avisen nevner kvalifikasjoner som forventes av den ansatte. Kriteriene spiller en rolle for hvem som får jobben.

Matteus ville ikke hatt en sjanse på personalkontoret til et stort selskap. Han var skatteoppkrever, så han tilhørte et yrke som ikke hadde noe godt rykte i Israel på den tiden. Ansatte tollere jobbet sammen med den romerske okkupasjonsmakten og måtte sørge for at deres tollkontor også genererte inntekter til deres eget levebrød.

Matteus var vellykket i dette. Han kunne tross alt invitere Jesus og disiplene og mange av kollegene på middag. Men han var villig til å gi opp sin stilling. Han var klar til å reise seg umiddelbart og følge Jesus.

I likhet med kallet til de andre disiplene, tok ikke Jesus hensyn til Matteus’ spesielle kvalifikasjoner eller erfaring. Han var like kjær for ham som fiskerne fra sjøen.

Tollere og syndere visste at de ikke kunne forvente noe av seg selv. I motsetning til de selvrettferdige, stolte de på Guds nåde.

Har vi først skjønt at også vi må stole helt og holdent på Guds nåde, så er Kristus ikke langt unna oss!

Jesus kaller tolleren Matteus, Caravaggio (ca. år 1600), bildet henger i St. Luigi dei Francesi i Roma, Wikimedia Commons. Jesus står til høyre og peker på Matteus som sitter og teller penger med hodet bøyd mot bordet. Han ser ikke engang opp da Jesus trer inn i rommet. Teksten i dag er inspirert av impulsen i Te Deum, Maria Laach.

Hva er det viktigste i livet?

Refleksjon over søndagens evangelium inkludert p. Henrys preken, evangelium Luk 16, 1-13
Les evangeliet her

I dagens evangelium hører vi om den uærlige forvalteren. Hvordan kan Jesus rose denne forvalteren?

P. Henry forklarer det slik: «Jesus roser forvalteren fordi denne uærlige mannen har forstått at det å samle penger og eiendeler, ikke er det viktigste i livet.

Og hva er det som er mye viktigere? Jo, relasjoner er viktigere!

Den uærlige forvalteren brukte penger, som ikke var hans, for å bygge relasjoner.

Hva stoler vi på i våre liv? Hvis vi stoler på Jesus mer enn på pengene, så er vi på riktig vei.»

Pave Frans uttrykker det slik:

«Brødre, søstre, la oss ikke sette vår lit til rikdom og la oss ikke frykte vår fattigdom, verken materiell eller menneskelig fattigdom. Jo mer vi er frie og enkle, små og ydmyke, jo mer veileder Den Hellige Ånd våre skritt og gjør oss til hovedpersoner i hans undre. Gi rom for Den Hellige Ånd!» (Preken 03.07.22)

Paven forklarer også sammenhengen mellom rikdom og gode relasjoner:

«Det er vakkert å bli rik, men rik i følge Gud! Gud er den rikeste av alle. Han er rik på medfølelse, på barmhjertighet. Hans rikdom utarmer ikke noen, skaper ikke krangel og splittelse. Det er en rikdom som elsker å gi, fordele, dele … Hvilken arv vil jeg etterlate? Penger i banken, materielle ting, eller glade mennesker rundt meg, gode gjerninger som ikke blir glemt, mennesker som jeg har hjulpet til å vokse og modnes? Måtte Vår Frue hjelpe oss å forstå hva livets sanne goder er, de som varer evig.» (Pave Frans under Angelus-bønnen 31.07.22)