Nyheter

Refleksjon over dagens lesning 2 Mos 14,5-18 – «Vær ikke redde!»

Flukten fra Egypt nærmer seg et klimaks: Farao og hele hans hær forfølger israelittene. Klart at de blir livredde, vi ville nok også reagert slik om vi hadde vært med. De mister motet og bebreider Moses. Han får all skyld for at israelittene hadde brutt opp fra Egypt. Men Moses står som et fjell blant dem og beroliger dem: «Stå bare fast, så skal dere få se hvordan Herren frelser dere i dag!»

Kapitel 14 i Andre Mosebok er et eksempel på hvordan to versjoner av samme historie er vevd sammen. Hvis vi leser kapitelet nøye, ser vi flere brudd i tekstflyten. For eksempel (morgendagens lesning): Den ene versjonen forteller at Guds engel i en skysøyle forhindrer at egypterne nærmer seg israelittene. Denne skysøylen hadde hittil beveget seg i foran folket, men flytter seg nå til enden, mellom flyktningene og forfølgere. Gud låser hjulene på faraos vogner. Faraos hær nærmer seg ikke lenger israelittene. Da skjønner farao at Gud kjemper mot dem. Egypterne bestemmer seg for å flykte (versene 19-20.24-25.31) og israelittene er reddet.

I den andre versjonen, som bruker enda mer dramatiske virkemidler, er det Moses som strekker ut sin hånd og vannet blir kløvd. Israelittene vandrer tørrskodd gjennom kløften dannet av vannmasser som står som to vegger til venstre og høyre. For et bilde! Egypterne tror at de kan bruke samme vei, men da israelittene når den andre bredden, strekker Moses ut sin hånd igjen og vannet flyter tilbake. Egypterne drukner. Israelittene er reddet.

Konklusjonen for begge versjoner blir den samme: Israel blir reddet, Gud setter oss fri! Vi kan være stille og betrakte frelsesverket, betrakte Gud som virker for oss. Men det finnes noe som vi må gjøre: Vi må bryte opp, vi kan ikke bli frelst om vi ikke har en lengsel etter å komme oss ut av det som holder oss i lenker. Når vi har en lengsel, når vi ønsker å forandre situasjonen, når vi står opp og beveger oss, da kommer Gud oss til hjelp og strider for oss!

Et annet aspekt i det hele er tilhørighet. Det er viktig å ha tilhørighet – til flokken – til Gud – til kirken. Vi bør vandre sammen med flokken. Det er vanskelig å være flokk på egen hånd. Det er vanskelig å være kristen på egen hånd. Vi er kalt til å vokse i tro. Det blir enklere i fellesskap. La oss be Gud om at vi holder oss til fellesskapet!

• 

• 

Refleksjon over dagens evangelium Mark 6,30-34 – Jesus ble grepet av en hjertens medynk med dem

«Kom med til et ensomt sted, hvor dere kan være alene og finne litt hvile.» Er det ikke det vi alle lengter etter om sommeren? Reise bort, se noe annet, være litt for oss selv, hvile fra hverdagens oppgaver og mas? Jeg tror, Jesus sikter enda dypere her. De som arbeider med å bringe Guds rike til jorden, de må ha en tid hvor de kan være alene med Gud, hvor de kan samtale om alt de har opplevd, lytte til hva Gud sier, la seg betrakte av Gud, la seg elske av Gud. Det handler om å være til stede, årvåken, men uten gjøremål. Bare være der. Bare være. Bare være sammen med Gud.

Sommeren er en utmerket tid for det. Vi kan velge en fin plass ute, se alt det fantastiske Gud har skapt, nyte naturen, skog, fjell, vann, kyst. Når vi øver oss i å bli stille, vil vi finne ut hvor mange indre stemmer som plutselig krever vår oppmerksomhet. Vi kan bli oppgitt over våre forstyrrende tanker, men da blir ting verre. Det beste er å bare la dem gli forbi, som skip på en elv. Ikke feste oppmerksomhet på dem. Gå stille tilbake til det å rette blikket mot Gud. Og la Gud se på deg – med sin store kjærlighet og miskunn.

Jesus og disiplene kan ikke finne en slik rolige plass. De har blitt for populære, deres ord møtte den store lengselen i hjertene til dem som lyttet til dem. Folk strømmer derfor sammen for å høre deres forkynnelse og for å bli helbredet. Og Jesus ser deres store behov, deres lengsel etter å få høre budskapet om den kjærlige Gud som elsker hver enkelt av dem. Han har medynk med dem. Derfor setter han sine egne behov til side og fortsetter å undervise og helbrede.

Om Jesus heter det at han valgte de tidlige morgenstunder før soloppgang for å finne tid til å være sammen med Gud. Omsorg for andre uten å ha omsorg for seg selv, fører til utmattelse og utbrenthet. Det å stå opp så tidlig går nok ut over nattesøvnen, men Jesus trenger denne tiden sammen med Gud for å kunne fullføre sin sendelse. Det blir forhåpentligvis enklere for oss å finne tid til samvær med Gud og omsorg for oss selv denne sommeren. Lykke til og Guds velsignelse!

Vi er nå midt i ferietiden (men vi fortsetter med refleksjonene). Vi ønsker dere alle avslappende og solrike sommerdager og håper at vi ALLE kan sees igjen i kirken til høsten! Beste hilsener fra staben i St. Hallvard.

… ikke slukke den veke som ennå gløder – Refleksjon over dagens evangelium Matt 12,14-21

Jesus trekker seg tilbake siden fariseerne har planer om å drepe ham. Men fortsatt helbreder han alle som kommer til ham, – og det er mange. Han svikter ikke sin sendelse, ikke engang når det fare for liv og helse. Det er en besluttsom og samtidig saktmodig og mild holdning som tilsvarer Jesajas lidende tjener. Matteus siterer her fra Jesajas bok. Den lidende tjener kommer for å forkynne folkene sannheten og loven, ikke ved å opptre offentlig med brask og bram, men ved å engasjere seg iherdig for at ‘et knekket siv ikke brytes, at den rykende veke ikke slukkes’.

Det svake skal kunne leve! Kun på denne måten kan Guds rike seire på jorden. Det er barmhjertighetens stille seier, ikke den støyende seieren til skryteren som alltid har rett. Der hvor det knekkes et siv eller slukkes en rykende veke, der er ikke Guds rike. Men der hvor rettighetene til de svake, de undertrykte, de fortapte blir satt i høysetet, der blir Guds rike synlig.

Refleksjon over dagens lesning 2 Mos 11,10-12,14 – Når dere spiser det, må dere ha belte om livet, sko på føttene og stav i hånden.

For samme natt vil jeg gå gjennom Egypt og slå i hjel alle førstefødte i landet, både av folk og fe; og over alle gudene i Egypt vil jeg holde dom. Jeg er Herren. Men blodet skal være det merke som viser hvilke hus dere er i. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi. Ikke noe ødeleggende slag skal ramme dere når jeg slår Egypt. Siden skal denne dagen være en minnedag for dere. Da skal dere holde helg og høytid for Herren. En evig lov skal det være for dere å feire den i slekt efter slekt.»

For en natt! Israelittene feirer sin første pesach-fest og er rede til å vende ryggen til Egypt. Det er natten da Gud setter israelittene fri fra trelldom og undertrykkelse. Det er nettenes natt!

Les videre her
_{Bilde: Påskenattsfeiringen 2017, p. Carlo velsigner påskelyset, p. Myron holder lyset og prestestudent Joakim Teigen ministrerer}