Nyheter

Vårt kjennetegn: Kjærlighet uten forbehold

Trangen til å bygge hytter går nok over. Tanker fra p. Ragnars preken siste søndag.

Kjære venner, denne søndagen byr på mye materiale i lesningene. I evangeliet hører vi om Herrens forklarelse på fjellet med Moses og Elija til stede. Første lesning forteller om at Abraham blir satt på prøve og blir bedt om å ofre sitt eneste barn til Gud. Også det er en fantastisk historie som vi hører igjen i påskenatten.

Og så har vi den vidunderlige teksten av Paulus i andre lesning: ‘Hvis Gud er for oss, hvem kan da være mot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men prisgav ham for oss alle, kan han annet enn med ham gi oss del i alle sine gaver?’

Hele tre patriarker dukker opp denne søndagen, Abraham, Isak og Moses. I tillegg til Elija som er den største blant profetene. Det er noe stort som skjer. Det uttrykkes i Guds bekreftelse av sin Sønn på Taborfjellet. Jesus har tatt med seg de tre betrodde disiplene Peter, Jakob og Johannes. Og de hører ordene som allerede ble uttalt under Jesu dåp. Evangelisten Markus formulerer det slik: ‘Ut fra skyen lød en røst: «Dette er min egen sønn, han som jeg har kjær. Lytt til ham!»’

På Tabor styrker Gud Jesus, disiplene og oss på veien til korset. Peter og hans kolleger blir så lamslåtte at de mener at de må gjøre noe praktisk. De foreslår å bygge hytter.

Hva er vår reaksjon på åpenbaringen, på å se Guds herlighet? Husk at hver gang vi mottar Eukaristiens sakrament, blir vi forherliget. Hva får dette oss til å gjøre når vi blir overveldet av Guds nærvær?

Det å skue Gud kan være et kort, kort øyeblikk. Opplever vi det, da må vi gi det videre. Det tvinger oss til å handle.

Hva kjennetegnet de første kristne?  Kjærlighet uten forbehold! Dette burde være vår umiddelbare reaksjon.

Trangen til å bygge hytter går nok over når vi har pustet dypt inn og ut, når vi tar oss en liten pause eller når vi tar oss en pust i bakken.  Så kan vi begynne å gi videre det vi har erfart.

La oss bruke fastetiden riktig!

Ukens pave Frans

“Den hellige Anselm av Aosta har gitt oss disse oppmuntrende ordene som vi i dag, hver dag og spesielt i denne Fastetiden kan gjøre våre egne:

“Røm fra hverdagen din for en kort stund,
gjem deg et øyeblikk fra dine rastløse tanker.
Fjern deg fra dine bekymringer og problemer
og vær mindre bekymret for dine oppgaver og arbeid.

Gi litt tid til Gud og hvil en stund i ham.
Gå inn i ditt sinns indre kammer.
Utesteng alt unntatt Gud og det som hjelper deg å søke ham.
Og når du har lukket døren, se etter ham.

Tal nå til Gud og si av hele ditt hjerte:
Jeg søker ditt åsyn, ditt åsyn, Herre, lengter jeg etter” (Proslogion, 1).

Pave Frans

Ekstrem Korsvei i Oslo

Fredag 22. mars etter messen kl. 19.00 i St. Johannes kirke på Bredtvet.

I fastetiden blir det igjen mulig å delta i Ekstrem Korsvei mange steder over hele Europa. Denne individuelle formen for bønn innebærer å gå en rute på 42 km om natten, alene eller i en liten gruppe, i stillhet og fokus for å tenke over ditt eget liv på nytt. Spesielt forberedte kontemplasjoner for Ekstrem Korsvei er oversatt til ulike språk, inkludert norsk og engelsk. Info om ruten her: https://trasy.edk.org.pl/en/areas/oslo/route/czerwona-sw-malgorzaty eller ved å ringe 93286079.

Godt å starte fastetiden med et positivt utgangspunkt!

Guds engler er ikke langt unna. Tanker fra p. Ragnars preken på første søndag i fastetiden.

I dag hører vi om Noah i første lesningen. Og det er ikke uten grunn. Ifølge Paulus er historien om Noah og floden et tegn på dåpen: “Gud ventet langmodig, mens arken ble bygd, at noen kunne bli frelst gjennom vannet.”

I dåpen blir vi utvalgt,  kalt ved navn, og vi begynner en personlig relasjon, et vennskap med Gud, med Jesus Kristus.

Helt i slutten av fastetiden, i selve feiringen av påskenatten, blir vi igjen minnet om vår dåp. Påskevigiliene er selveste store feiringen av dåpens sakrament. Vi dør med Kristus og vi oppstår med ham.

Det er godt å starte fastetiden med et så positivt utgangspunkt! Vi hører nemlig også at Jesus ble fristet i ørkenen. Fristelser og prøvelser inneholder en form for lidelse og offer.

Hva er det vi ofrer i fastetiden? Vi ofrer noe av vår vanlige komfort og noe som er viktig for oss. Men vi kan oppdage at det vi har satt så stor pris på før, er ikke lenger så viktig.

Men vær på vakt! Vi burde undersøke nøye hva som blir erstatningen for det vi ofrer. Er det noe som bringer oss nærmere Gud? Det er pekepinnen for å finne en god erstatning.

Og så burde vi spørre oss: Vil vi egentlig at Gud kommer nær oss? Vil jeg det? Vil jeg be mer, gå oftere i kirken? Hvis ja, så tar det tid og tålmodighet å bygge relasjon med Gud, på lik linje med ethvert vennskap.

Ja, vi blir prøvet. Guds engler er ikke langt unna. Kristus har lovet å være hos oss alltid.

Prøvelser og lidelser har sin plass. Men vi behøver ikke oppsøke dem aktivt. Men det hjelper å forberede seg til at lidelser og prøvelser kan komme. Når vi da havner i urolig farvann, kan vi bedre komme oss gjennom det fordi vi vet hva vi kan gjøre, hvordan vi kan forholde oss i vanskelige tider.

I fastetiden forbereder vi oss på det i fellesskap. Det styrker oss som individer og det styrker også vårt fellesskap. La oss bruke fastetiden rett, så vi aldri tviler på Guds godhet!

——————————

Fellesskapet opplever vi også under kirkekaffen. Tusen takk til alle som bruker mye tid og krefter for å servere deilig mat og kaffe hver eneste søndag. Denne gang var den eritreiske gruppen i sving.