I fellesskap gjennom Triduum – Påskedag

Dagens refleksjon: Påskepreken v/p. Ragnar

Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort.  2 Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»  3 Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven.  4 De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først.  5 Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven.  6 Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der,  7 og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv.  8 Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde.  9 Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde. 10 Disiplene gikk så hjem.

Kjære venner, 

Påsken er og blir den største og viktigste høytiden i kirken. Den markerer selve fundamentet for vår kristne tro gjennom Jesu oppstandelse fra de døde. Den gir oss en garanti for vår egen oppstandelse og den gir oss håp i en tid fylt med smerte, isolasjon og usikkerhet. Kort sagt: Påsken minner oss om at midt i en verdensomspennende pandemi er livet verdt å leve! 

Som kristne vet vi at Jesus er virkelig tilstede i vår sjel, i kirken, i nattverden og i himmelen – dette gir mening til vår bønn. Det er noe som gir oss styrke og det gir oss frihet. I dag spesielt, så opplever vi gleden over oppstandelsen. Det er en glede jeg gjerne skulle ha delt med dere i fellesskap og ikke kun gjennom ord. Jeg skulle ønske vi sammen kunne sunget «Deg være ære» for full hals både i går kveld og i dag. Full kirke. Mange smil. Latter og glede over et nytt håp for verden. 

Les videre her
Bildet ble tatt av sr. Pauline i går i St. Hallvard kirke. Da lå ennå Jesus død i graven. I dag ligger den ikke lenger der.

I fellesskap gjennom Triduum – Påskeaften

Dagens refleksjon over Påskens mysterium: Å lese Jesu liv som et sakrament.

Påskeaften skal være en stille dag. Det vi har hørt og opplevd i liturgien på Langfredag trenger tid til å bli tatt innover, bli ‘fordøyet’. Vi ærer Jesu Kristi frelsesverk ved å gå stille og ettertenksom gjennom denne dagen – før vi feirer de høytidelige påskevigilier om kvelden og natten.

I dag deler vi en refleksjon av Cynthia Bourgeault, en av lærerne på Center of Action and Contemplation (CAC) i New Mexico, USA. Dette senteret ble grunnlagt av Richard Rohr OFM, en fransiskanerpater som er viden kjent gjennom sine mange bøker. CAC sender ut daglige meditasjoner som anbefales (se og abonner gratis på cac.org). Cynthia Bourgeault delte sine tanker i forgårs om ‘Jesu lidelses visdom’ (for dem som vil lese teksten i original på engelsk, klikk her):

Jesu lidelse er virkelig mysteriet av alle mysterier, hjertet av den kristne trosopplevelsen. Med ordet “lidelse” menes begivenhetene som avslutter Jesu jordiske liv: han ble forrådt, dømt, naglet til korset og døde.

Bildet av en uskyldig og god mann ødelagt av maktene i denne verden, er en arketypisk menneskelig opplevelse. Det fremkaller våre dypeste følelser av anger og empati (og hvis vi er ærlige, også våre dypeste mørke sider). Det har blitt brukt til å gjøre oss opprørte og villige til å lete etter en syndebukk. Det er blitt brukt til å spre antisemittisme, til å fokusere på personlig skyld – “Kristus døde for dine synder” – og for å fremme hengivenhet på en sentimental og til og med fanatisk måte.

Fra et visdoms-synsvinkel, hva kan vi si om Jesu lidelse? Nøkkelen ligger i å lese Jesu liv som et sakrament: et hellig mysterium hvis egentlige formål ikke er å vekke empati, men å myndiggjøre mennesker (empowerment). Med andre ord, Jesus er ikke spesielt interessert i å øke verken din skyld eller din hengivenhet, men heller å utdype din personlige evne til å leve et helhetlig, et hellig liv forenet med Kristus og hele skaperverket. Hvis du er villig til å jobbe med den oppgaven, begynner Jesu lidelse å gi mening på en helt ny måte.

Les videre her

I fellesskap gjennom Triduum – Langfredag

Dagens refleksjon over Jesu død på materpælen (Joh 19,28-30)

Nå visste Jesus at alt var ført til ende. Og for at Skriften helt ut skulle oppfylles, sa han ✝ «Jeg tørster.» Det stod et kar der, fylt med eddik. Noen tok da og mettet en svamp med eddik, festet den til et spyd og førte den til hans munn. Og så snart han hadde fått eddiken, sa han: ✝ «Det er fullbragt.» Så bøyde han sitt hode og utåndet.

Jesus dør på korset. En av de mest brutale måter å torturere og henrette et menneske på. Og dette skal ha vært Guds vilje? Har Gud krevd et slik offer av sin Sønn? Har Gud krevd blodig soning for våre synder?

Er det ikke heller slik at Gud har sendt sin Sønn til verden for å vise oss hvem Gud er? Ja, Gud har gitt sin Sønn i våre hender. Og Gud visste hvordan menneskene ville ta imot Kristus og hvordan det ville gå med ham til slutt. Men – Jesu død er et sterkt tegn på hvor høyt Gud elsker oss: «Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine” (Joh 15,13). Det har Jesus sagt i avskjedstalen til disiplene. Et like sterkt tegn som hans død er Jesu liv, hans forbilde og hans lære. Jesus har vist oss hvordan vi kan leve – og dø – i forening med Gud.

Jesus har gang på gang gjort det tydelig at Gud er kjærlig og barmhjertig. Og at det er Guds ønske at vi elsker Gud. For å kunne elske trenger vi frihet. Uten frihet ingen kjærlighet. Ja, Gud visste hvordan det skulle gå med Jesus. Men Gud tok denne risikoen, denne sjansen. For hvordan kunne vi ellers bli så godt kjent med Gud, hvordan kunne vi ellers komme så nær Gud? Gud ble for oss brød og vin, gitt til oss, vår næring på livsveien (jfr. p. Ragnars preken på Skjærtorsdag). Jesus har fullbrakt dette på korset.

Men i bunn og grunn kan vi verken fullt ut vite eller forklare hva Gud har tenkt, planlagt og gjennomført med og i Jesu liv, død og oppstandelse. Påskens mysterium er og forbli – et mysterium. Våre ord faller for kort. Allikevel må vi prøve å forstå, å finne ord for det som er så viktig å sentralt i våre liv, i vår tro.

Det vi nok kan si, er: Gud kan gjøre alt om til noe godt. Også Jesu brutale henrettelse. Også alt det vonde vi opplever i våre liv. Ingenting er umulig for Gud. Jesu død på korset kan derfor bli til vår alles frelse, den viser oss hvordan vi i og med Gud kan leve og dø.