Gaudete – Gled dere! (2)

Refleksjon over andre lesning på 3. søndag i advent, år C (Fil 4,4-7)

Høytelskede, gled dere i Herren alltid! Ja, jeg sier det på ny: Gled dere! La alle se deres vennlige sinnelag! Herren er nær! Vær ikke bekymret for noe, men legg frem for Gud alt dere har på hjerte, i inderlig bønn og takk.

Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.

Ikke bare profeten Sefansja i går, men også Paulus oppfordrer oss: Gaudete – gled dere! Og for å gjøre det helt klart at han mener det alvorlig gjentar han ordene: Gled dere!

Paulus tillater ikke at vi kommer med innvendinger eller protest. Paulus vil ikke høre noe sutring siden ‘Herren er nær.’

Vi blir oppfordret å ‘vise hele verden vårt vennlige sinnelag’ og ‘vi skal ikke bekymre oss for noe’. Tja, er dette realistisk? I disse tider med pandemi, klimakrise, migrasjonsproblematikk grunnet urettferdig fordeling av verdens rikdommer og ressurser? Et vennlig sinnelag? Ikke noe bekymringer??

Dess mørkere det blir ute, dess mer blir vi tynget av våre bekymringer for våre kjære, for vår arbeidsplass, for helsen, for alt som ennå må gjøres før jul m.m. Hvordan skal vi da glede oss?

Paulus tar det ikke for lett. Han sier ikke at vi skal glemme alt som er vanskelig og istedenfor glede oss. Han anbefaler derimot at vi tar våre bekymringer med inn i bønnen, at vi forvandler dem til bønn.

Paulus vet av egen erfaring at bekymringsløshet og bønn virker som en utmerket beskyttelse i livet. Bekymringer som har blitt til bønn, verner og beskytter alle som tilhører Kristus. Det bygges et rom av fred og motstandsdyktighet.

Guds fred, ‘som overgår all forstand’, blir til et tilfluktsrom.

Og da blir det også mulig å glede seg. Gaudete!

Gaudete – Gled dere! (1)

Refleksjon over første lesning på 3. søndag i advent, år C (Sef 3,14-18a)

Bryt ut i jubel, Sions datter, Israel, rop av fryd! Gled deg, Jerusalems datter, og juble av hele ditt hjerte! Herren har fridd deg fra straffedommen og tatt dine fiender bort. Herren, Israels konge, er hos deg, du skal ikke lenger frykte noe ondt.

Den dag skal de si til Jerusalem: Frykt ikke, Sion! La ikke hendene synke! Herren din Gud er hos deg, en helt som har makt til å frelse. Han gleder og fryder seg over deg, gir deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd som på en høytidsdag.

Profeten Sefanja har skrevet ord full av glede og forventning og håp.

Gaudete, gled deg, roper profeten – og mener byen Jerusalem. Og han mener oss. Jerusalem trenger at noen formidler håp og mot – denne gang som i dag.

Også vi trenger at noen styrker oss på vår livsvei. Gaudete, gled dere!

Gled deg, også når du ikke kan fornemme at Gud kommer deg imøte. Gled deg, også når tristhet og smerter er sterkere enn ditt håp. Gled deg, også når du fortsatt venter på rettferdighet og fred.

Lyset bak horisonten skinner allerede og bærer budskap om at Gud vil gjøre en ende på all elendighet og nød.

Hvert lys i adventstiden kunngjør det glade budskap og profetenes røst blir klarere og tydeligere: Jerusalem har grunn til å glede seg! Vi har grunn til å glede oss!

Gud selv kommer for å befri oss fra alle trengsler. De fattige blir ikke lenger overlatt til de rikes gjerrighet.
De som blir utsatt for krig og vold, blir ikke lenger ofre for de fredløses hat.

Profeten så det allerede for flere tusen år og ropte: Gaudete – gled dere!

I dag lyser tre adventslys på veien til den fullkomne gleden for Jerusalem og for oss selv.

Ukens pave Frans

Håpets lys i mørket

Vi trenger opplyste kristne, som med trøstende ord og handlinger tenner håpets lys midt i mørket, som sår evangeliets frø i hverdagslivets uttørkede åkrer og bringer varme til lidelsens og fattigdommens ødemarker.

Pave Frans, desember 2021

Foto: Vatican News
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar

Pavens bønn i adventstiden

Kom, Herre Jesus – Maranatha

Bønn er det som holder hjertets lampe tent. Dette gjelder spesielt når vi føler at vi ikke lenger er entusiastiske.

Bønn tenner lampen på nytt, fordi den bringer oss tilbake til Gud, til tingenes sentrum. Bønn vekker sjelen igjen fra søvnen og fokuserer den på det som betyr noe, på meningen med tilværelsen.

Selv i våre travleste dager må vi ikke velge bort bønnen. Hjertets bønn kan være nyttig for oss, idet vi gjentar korte bønneord.

I adventstiden ville det passe bra å gjenta:
“Kom, Herre Jesus.”

Kun disse få ordene, men vi må si dem ofte: “Kom, Herre Jesus.” Denne tiden, som vil forberede oss til jul, er vakker: vi tenker på julekrybben og julen, så la oss si fra hjertet: “Kom, Herre Jesus.”

Pave Frans