Annen påskedag – glede og sorg i tett forening

22. april 2025 Nyheter

Tanker fra p. Ragnars preken

Når vi feirer messe i dag på andre påskedag, er glede og sorg i tett forening. Vår elskede pave Frans er død! Ennå hører vi hans ord til alle anledninger: «Be for meg!»

Pave Frans har betydd uendelig mye for uendelig mange. Som ingen pave før, understreket han budskapet om kjærlighet og barmhjertighet. Om og om igjen. Og for ham var det kjærlighet og barmhjertighet til ALLE våre neste – og også for SKAPERVERKET.

Den sosiale aspekten var veldig viktig for pave Frans. Han hadde omsorg for alle mennesker. Store rikdommer skulle deles, pavens hjerte slo for de fattige, de marginaliserte, de fangne og spesielt flyktninger og migranter. Ta imot dem med åpne hjerter, var hans ord til oss. Lev et enkelt og rettferdig liv, del det som dere har!

For å gi oss et forbilde, ønsket paven å bo enkelt, kjøre rundt i sin lille Fiat og ikke kle seg i store gevanter. Derfor ønsket han også å bli begravet enkelt – som hyrde og tjener.

Og tenk hvilken dag paven døde på! Første påskedag var han ennå med i påskefeiringen, ga en forkortet velsignelse Urbi et Orbi – til byen og til hele verden, kjørte rundt på Petersplassen i 20 minutter, også da dette tilsynelatende kostet ham de siste kreftene han hadde. Så dør han tidlig på Annen påskedag, en dag der det – etter kirkens regler – er forbudt å feire rekviemmesser! Dermed var hendene bundet til store etterord og markeringer under messene for enhver prest, biskop eller kardinal i hele verden. Pave Frans gikk fra denne verden – stille, enkelt og ydmyk.

Pave Frans passet ikke helt inn i systemet. Han valgte å snakke tydelig til kardinalene og kuriemedlemmene i Vatikanet. Blant annet fortalte paven dem: «Kun de som har privilegier føler seg undertrykt.» Det var modig gjort – og det skaffet ham flere innflytelsesrike motstandere.

På den andre siden var det mange som vendte tilbake til fellesskapet i den katolske Kirken. De fikk høre: «Ingenting kan skille oss fra Kristi kjærlighet.» Og: «Aldri døm, aldri!» Nestekjærlighet var for Jesuitten pave Frans selve speilbildet av vårt forhold til Gud.

Kjærlighet fra Gud kan aldri begrenses. Kjærlighet er en handling, den er ikke en tanke eller idé. Meningen med livet kan kun den Oppstandne gi.

«Ord blir fattige i dag,» sa p. Ragnar til slutt. «Men det gjør ikke noe. Pave Frans ønsket at vi bringer lys og liv til verden. Det trengs ikke nødvendigvis ord til – men handling!»

Kristus er oppstanden, halleluja, halleluja!

20. april 2025 Nyheter

Festlig og høytidelig påskenatt i St. Hallvard med tanker fra diakon Mathias’ preken midt på natten. Fem voksne ble døpt og hilst velkommen.

Klikk på bildene for å se dem i full størrelse

God påske alle sammen! Endelig! Vi har allerede hørt det mange ganger den siste uken, men for oss kristne er det nå, midt på natten i begynnelsen av påskedagen, at vi virkelig kan ønske hverandre GOD PÅSKE!

Er ikke vi kristne litt rare? Det fremste symbolet for vår tro er et henrettelsesredskap, til og med et av de mest brutale: et kors! Og tenk, vi følger en som ble spikret på et kors. Hvordan kan det ha seg? Dere som har gått korsveien de siste ukene, har bedt om og om igjen: «Vi hyller deg, Kristus, og lovpriser deg. Fordi du ved ditt kors har forløst verden.» Dette er vår tro, derfor er korset så uendelig viktig for oss.

Korsets tre, det treet som blir til symbolet for vår frelse, for vår egen oppstandelse, erstatter det treet som ble til fristelse og fall for Adam og Eva i paradiset. Og Jesus er den nye Adam som tar på seg alle våre synder og fri oss fra dem.

I natt førte påskelyset prosesjonen an, ikke korset som ellers. Dette er et sterkt symbol som vi kun opplever i påskenattsfeiringen: Døden er overvunnet, Jesus går med hele sitt, med det lyset som han er, ned til dødsriket og opp igjen. Han setter alle mennesker fri, de døde og de levende.

I slutten av messen synger vi derfor for fullt: Deg være ære, Herren over dødens makt. Ja, døden er overvunnet, døden som skiller foreldre fra barn, ektefeller, partnere, venner…

Denne døden har Jesus tilintetgjort med sin egen død. Vår død, som kommer ubønnhørlig, blir derfor en overgang til et nytt og annerledes liv hos Gud.

Allikevel: Døden rår fortsatt i vår verden, det finnes krig, dødelig fiendskap, sykdom, elendighet. Hvordan kan vi tillate det? Gjør vi som Maria av Magdala? Hun som gikk grytidlig om morgen til graven for å salve Jesu døde kropp, og ble det første vitne til oppstandelsen? Vi må gi vitnesbyrd! Lyset vårt må holdes brennende og må spres, like som vi gjorde det i begynnelsen av påskenatten, da vi gikk inn i en bekmørk kirke. Påskelyset først, så ble det delt ut til utallige små lys. Og kirken ble lys!

Dette er viktig for oss alle, men spesielt for dem som døpes i dag. Gi vitnesbyrd, spre det glade budskap om Jesu og vår egen oppstandelse! Vi skal oppstå sammen med ham til evig liv og et liv i fylde. AMEN, HALLELUJA!