Nyheter

Hl. Frans av Assisi- Skaperverkets tid 2021 slutter i dag

Eukaristien – det høyeste uttrykket av skaperverket

I Eukaristien finner skaperverket sitt høyeste uttrykk. Nåden, som er tilbøyelig til å manifestere seg sansbart, uttrykker seg på en vidunderlig måte når Gud selv, blitt menneske, går så langt at han lar seg spise av sine skapninger.

Ved kulminasjonen av inkarnasjonens mysterium ville Gud når oss i vårt innerste gjennom et fragment av materien (hostien). Han kommer ikke ovenfra, men innenfra, så vi kan møte Ham i vår egen verden.

I Eukaristien er fullbyrdelsen allerede virkeliggjort, og den er universets levende sentrum, stedet som strømmer over av kjærlighet og uuttømmelig liv. I Eukaristien sier hele kosmos takk til Gud!

Eukaristien er faktisk i seg selv en kosmisk kjærlighetsakt. Ja, kosmisk! For selv når den feires på et enkelt alter i en landsbykirke, feires den alltid i en viss betydning på verdens alter.

Eukaristien forener himmel og jord. Den favner og gjennomtrenger hele skaperverket.

Derfor er Eukaristien også en kilde til lys og motivasjon for vår omsorg for miljøet, og den leder oss til å være hele skapningens voktere. (LS 236)

For dere som vil avslutte Skaperverkets Tid 2021 med bønnen for denne perioden, så finner dere bønnen her.

Laudato Si’- Skjønnheten kommer til syne overalt

Naturen og sakramentene

Sakramentene er en privilegert måte hvor naturen tas opp i Gud og blir formidler av overnaturlig liv. Gjennom kultiske handlinger inviteres vi til å omfavne verden på et annet nivå. Vannet, oljen, ilden og fargene tas opp i all sin symbolske kraft og innlemmes i lovsangen.

Hånden som velsigner, er et verktøy for Guds kjærlighet og et gjenskinn av Jesu Kristi nærvær, Kristus som er kommet for å ledsage oss på vår vei gjennom livet. Vannet som øses ut over barnets kropp i dåpen, er et tegn på nytt liv. Vi flykter ikke fra verden eller snur ryggen til naturen når vi vil møte Gud.

Det kommer særlig tydelig frem i den østlige kristne spiritualiteten. Skjønnheten, som i Øst er ett av de hyppigst brukte navnene for å uttrykke den guddommelige harmoni og forbildet for den forklarede menneskehet, kommer til syne overalt: i formen av og utstyret i kirkene, i klangen, fargene, belysningen, duftene. (LS 235)

Bilde: Den øvre menighetssalen er forberedt til ukrainsk gresk-katolsk liturgi (HHM)

Laudato Si’- Fjellene er høye og skjønne

Dalene er stille, svale og skyggefulle

Den hellige Johannes av Korset lærte at alt det gode som finnes i denne verdens ting og erfaringer, «i høyeste grad finnes i Gud …». En mystiker (som karmelitten Johannes av Korset) erfarer den indre forbindelsen mellom Gud og alle skapninger og slik fornemmer at «Gud er alle ting» for ham.

Hvis man står overveldet foran et høyt fjell, kan mystikeren ikke skille det fra Gud. Og denne indre erfaringen må overgis til Gud:

Fjellene er høye, overveldende rike, vidstrakte, skjønne, grasiøse, blomstrende og duftende.
Min Elskede er for meg disse fjell.
De ensomme dalene er stille, behagelige, svale, skyggefulle, rike på vidunderlige floder.
Med sitt mangfold av tresorter og vidunderlige fuglesang er de en fortryllende nytelse for sansene
og gir svalhet og hvile i sin ensomhet og stillhet.
Den Elskede er for meg disse daler.

Åndelig sang XIV, 6-7, Efrem Forlag 20008, sitert i LS 232. Bilde: Otertinden, Signaldalen i Troms (HHM)

Laudato Si’- Gud i alle ting

Den mystiske meningen i et blad

Universet utfolder seg i Gud, som fyller det helt og fullt. Slik er det en mystisk mening i et blad, en vei, i dugget om morgenen, i den fattiges ansikt.

Idealet er ikke bare å gå fra det ytre til det indre for å oppdage at Gud handler i sjelen, men også å oppdage Gud i alle ting, som den hellige Bonaventura lærte: «Kontemplasjonen er desto mer fullkommen jo mer mennesket erfarer virkningen av Guds nåde i seg selv, eller jo bedre man forstår å møte Gud i skapninger utenfor seg selv. (LS 233)