Enerhauggata 4, 0651 Oslo Oslo-St.Hallvard@katolsk.no 23 30 32 00
La oss ofte påkalle Den hellige ånd
Jeg oppfordrer dere alle til å påkalle Den hellige ånd ofte i løpet av dagen. Hans gode og skapende styrke lar oss gå ut av oss selv og være et trøstens og håpets tegn for andre.
Pave Frans, pinsen 2022
Foto: CNS/Paul Haring
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar
I dag har jeg lyst å preke over noe annet. Hvorfor? Jo, fordi treenighet er et vanskelig tema.
Graham Green beskriver i sin bok ‘Monsignor Quixote’ en slags allegori for Treenigheten. To personer reiser sammen i bilen Rosinante. De har med seg tre rødvinsflasker til en bedre middag. Disse tre flaskene er umulig å skille fra hverandre. Deres innhold er helt identisk, de kommer fra samme rødvinsfat og er fylt på flaske samtidig. De to personene må selvsagt prøve alle tre flasker. Hvordan det ender, behøves ikke å beskrive mer detaljert.
Treenigheten gir et bildet på det kristne liv. Det dreier seg om en ytre enhet og en indre enhet. Den ytre enheten er vi alle, sammenbundet som Kristi legemet. Den indre enheten er jeg med mine egenskaper.
Kanskje kan vi nærme oss temaet ved å spørre: Hva betyr Treenigheten for oss, for meg?
I St. Hallvard menighet er vi så heldig å ha et stort mangfold av mennesker fra ulike verdensdeler og kulturer. Vi kan være sammen med hele verden. Det er et liv i den hellige Treenighet.
Gud er relasjon, en kjærlighetens relasjon. Vi skal leve innenfor denne relasjonen.
Og kommunionen er forsmak på enheten med Gud. Enheten blir på denne måten synlig.
La oss be om at vi alle vokser mer og mer sammen, amen!
Hans vitner til alle tider
Ved å stige opp til himmelen i stedet for å forbli legemlig sammen med noen få mennesker, blir Jesus nær alle ved Den hellige ånd. Den hellige ånd gjør Jesus tilstedeværende i oss uten å være begrenset av tid og rom, slik at vi kan være hans vitner.
Pave Frans, Kr. himmelfartsdag 2022
Foto: franciscanmedia.org
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar
I lesningene i dag hører vi at både Paulus og Jesus holder avskjedstaler. Å ta avskjed er noe som gjør inntrykk, er ofte vemodig og til tider smertefullt. Avskjed tar vi noen ganger med et tungt hjerte, med sorg og gråt.
Både Jesus og Paulus – med døden foran øynene – gjør noe spesielt idet de tar avskjed: De ber for dem de må forlate. De overgir dem i Guds gode hender og ber Gud om at han måtte beskytte og bevare dem.
For en god måte å ta avskjed på!
Jesus går enda lengre og ber om at de, som han forlater, må helliges gjennom sannheten. Hva er sannhet? Så har allerede Pilatus spurt Jesus. Evangelisten Johannes forteller oss at Jesus er «veien, sannheten og livet». Vi blir altså helliget gjennom Jesus Kristus. Vår tro på Jesus helliggjør oss!
Vi burde også huske Jesu ord om at det er talsmannen, den hellige Ånd, som skal veilede oss til hele sannheten. Henvender vi oss i bønn til den hellige Ånd, så blir vi opplært i alt som fører oss til et hellig og lykkelig liv.
Det er viktig å ta bevisst avskjed. Det gjør godt å be med og for dem vi tar avskjed med. Det er nok med den lille bønnen: Kom, hellige Ånd, fyll dine troendes hjerter og tenn i dem din kjærlighets ild (se gårsdagens innlegg).
Lesningene finner dere her.
