Nyheter

Laudato Si’- Fjellene er høye og skjønne

Dalene er stille, svale og skyggefulle

Den hellige Johannes av Korset lærte at alt det gode som finnes i denne verdens ting og erfaringer, “i høyeste grad finnes i Gud …”. En mystiker (som karmelitten Johannes av Korset) erfarer den indre forbindelsen mellom Gud og alle skapninger og slik fornemmer at “Gud er alle ting” for ham.

Hvis man står overveldet foran et høyt fjell, kan mystikeren ikke skille det fra Gud. Og denne indre erfaringen må overgis til Gud:

Fjellene er høye, overveldende rike, vidstrakte, skjønne, grasiøse, blomstrende og duftende.
Min Elskede er for meg disse fjell.
De ensomme dalene er stille, behagelige, svale, skyggefulle, rike på vidunderlige floder.
Med sitt mangfold av tresorter og vidunderlige fuglesang er de en fortryllende nytelse for sansene
og gir svalhet og hvile i sin ensomhet og stillhet.
Den Elskede er for meg disse daler.

Åndelig sang XIV, 6-7, Efrem Forlag 20008, sitert i LS 232. Bilde: Otertinden, Signaldalen i Troms (HHM)

Laudato Si’- Gud i alle ting

Den mystiske meningen i et blad

Universet utfolder seg i Gud, som fyller det helt og fullt. Slik er det en mystisk mening i et blad, en vei, i dugget om morgenen, i den fattiges ansikt.

Idealet er ikke bare å gå fra det ytre til det indre for å oppdage at Gud handler i sjelen, men også å oppdage Gud i alle ting, som den hellige Bonaventura lærte: “Kontemplasjonen er desto mer fullkommen jo mer mennesket erfarer virkningen av Guds nåde i seg selv, eller jo bedre man forstår å møte Gud i skapninger utenfor seg selv. (LS 233)

Laudato Si’- Kjærlighet på det politiske område

Befrielsen fra konsumorientert likegyldighet

Ikke alle er kalt til å delta direkte i det politiske liv, men innen samfunnet vokser det et stort mangfold av ulike organisasjoner som arbeider for det felles gode og for vern av både det naturlige og det urbane miljøet.

Noen tar seg for eksempel av et offentlig sted (en bygning, en fontene, et monument som står og forfaller, et landskap, en plass) for å bevare, renovere, forbedre eller forskjønne det som tilhører fellesskapet.

Rundt disse bygges eller fornyes relasjoner, og nye sosiale nettverk oppstår. Slik befrir et fellesskap seg fra konsumorientert likegyldighet.

Disse handlingene fremmer en felles identitet, en historie som huskes og videreformidles. Slik tar man vare på verden og de fattigstes livskvalitet med en solidarisk sans som også er bevissthet om at vi lever i et felles hjem som Gud har betrodd oss.

Disse fellesaksjonene kan bli intensive åndelige erfaringer når de er uttrykk for hengiven kjærlighet. (LS 232)