Nyheter

Paven har lansert den ‘Synodale Prosessen’ – Den angår oss alle!

Den ‘Synodale Prosessen’ og Bispesynoden

I Kirkens 2000-årige historie er Bispesynoden, en permanent institusjon som pave Paul VI etablerte i 1965, noe ganske nytt. Rådet skal bestå av biskoper fra alle kontinenter som jobber kollegialt sammen for Kirkens utvikling.

Det har tatt nesten 50 år før det fantes en pave – nemlig pave Frans – som bestemte at det var på tide at denne permanente institusjonen begynte å vokse og utvikle seg. Og det er det som skjer akkurat nå.

Paven prøver å hjelpe bispesynoden til å nå sitt potensial som en vesentlig komponent i en desentralisert kirke. Det vil si at bispesynoden skal bli en institusjon fri fra overdreven kontroll fra den romerske kurien.

Faktisk har bispesynoden under store deler av sin eksistens vært under kuriens styring. Pave Frans ser ut til å lete etter måter å rette dette på. Spesielt ved at legfolk får større innflytelse.

Paven har bestemt at den neste generalforsamlingen i bispesynoden, som han har innkalt til høsten 2023, skal se på det bredere spørsmålet eller prinsippet om “synodalitet” og hvordan det kan fremmes på alle nivåer i kirken.

Denne generalforsamlingen av bispesynoden skal få et arbeidspapir som består av bidrag fra katolikker over hele verden – også ditt og mitt.

Formålet er ikke å produsere dokumenter, men «å plante drømmer, trekke frem profetier og visjoner, la håpet få næring, la tilliten vokse, forbinde sår, veve sammen fellesskap, la fredens morgenrøde stige frem, lær av hverandre og skap en klok oppfinnsomhet som vil opplyse vårt sinn, varme vårt hjertet og gi styrke til våre hender.

Vi fortsetter å informere om den ‘Synodale Prosessen’ med jevnlige mellomrom. De neste innlegg kommer i morgen og overimorgen.

Informasjonen er hentet fra Vatikanets sider, PowerPoint-presentasjonen for prosessen: https://docs.google.com/presentation/d/1Yl853bbtht5xulYvFkMIsA5zFrcBWxlA/edit#slide=id.p13 og fra tidsskriftet LaCroix: https://international.la-croix.com/news/letter-from-rome/the-synod-of-bishops-is-not-a-vatican-office/13796

Gud er kjærlighet

Pave Frans reflekterer over kjærlighet, Åndens virke og vårt svar – se også gårsdagens innlegg

Gud er kjærlighet og kjærlighet er ydmyk. Den opphøyer ikke seg selv, men den faller ned som regn på jorden og gir liv.

Men hvordan kan vi følge Jesus? Vi må vie oss helt og holdent til denne oppgaven.

Men det er ikke nok. Det er vanskelig når vi er alene, men det er ikke umulig. Vi har en styrke i oss som hjelper oss. …

Det er en nåde, en ild som den hellige Ånd har tent i oss og som vi må holde brennende.

Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud

Refleksjon over dagens lesning (Rom 8,26-30) – Ånden selv går i forbønn for oss

Ånden kommer oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.
    Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken. Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også kjent rettferdige, og dem som han har kjent rettferdige, har han også herliggjort.

For en flott lesning i dag. Hele livets fylde blir lagt frem for oss:

  • Vår hjelper er den hellige Ånd
  • Ånden ber i og for oss etter Guds vilje
  • Alt tjener til det gode for dem som elsker Gud
  • Vi blir formet etter Jesu bilde og er hans søsken
  • Vi ble på forhånd bestemt til å følge Jesus og vi er kalt av Gud
  • Derfor er vi blitt rettferdiggjort og herliggjort.

For et frelsesprogram! Kunne vi ønske oss noe mer? Neppe!

Uansett hva vi gjør, hvor vi er, hva vi opplever, om vi ‘bare’ lever vår hverdag, om vi ber bevisst, legger helt konkrete bønneformål foran Gud eller om vi er distraherte og tomme i hodet og hjertet: i oss ber uavlatelig den hellige Ånd, selve Ånden som gir oss liv siden vi ble unnfanget.

Det vi leser her, kan vi tolke slik: Vår oppgave er å holde oss til Jesus, å elske Gud. Det blir vårt svar på Guds kjærlighet. Gud har elsket oss først. – Ta en liten pause og kjenn etter: Du er elsket av Gud, nå!

Følger vi Jesus blir alt annet i livet ordnet for oss slik at det tjener til det gode.

Det er også sant hvis vi opplever det stikk motsatte og kanskje må gå gjennom stor forvirring, lidelse og død.

Når vi kommer ut på den andre siden kan vi oppdage hvor mye godt som underveis har skjedd.

Det store eksempel er selvsagt Påskens Mysterium, Jesu lidelse, død og oppstandelse. Men det finnes mange andre hendelser på denne siden av livet som viser samme mønsteret.

Se gjerne etter i ditt eget liv: Har du gjennomgått en stor lidelse? Kan du ta et kjærlig tilbakeblikk på den tiden? Kan du finne noe godt som har kommet ut av denne lidelsen?

Ukens pave Frans

Å forene seg med Kristus

Den hellige Teresa av Jesus (Teresa av Avila) lærer oss at bønn ikke handler om å oppleve ekstraordinære ting, men om å forene seg med Kristus. Og våre barmhjertighetsgjerninger er tegnet på at denne foreningen er ekte.

Pave Frans, oktober 2021 (På minnedagen for den hellige Teresa av Avila, 15. oktober)

Foto: Angelus News
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar

Still dere til tjeneste for Gud

Dere står ikke under lov, men under nåde – Refleksjon over dagens lesning Rom 6,12-18

Høyt elskede, la ikke synden være herre over legemet, selv om det er døden underkastet, slik at dere adlyder alle dets begjær. Still ikke deres kropp i syndens tjeneste ved å gjøre den til redskap for uretten; men still dere til tjeneste for Gud, som mennesker som levende er vendt tilbake fra de døde, og gjør deres kropp til redskap for rettferdigheten. For synden skal sannelig ikke kunne herske over dere mer, såvisst som dere står, ikke under noen lov, men under nåde.

Paulus sier to flotte ting i lesningen: Still dere til tjeneste for Gud. Og: Vi står ikke under noen lov, men under nåde.

Står vi under Guds nåde, så er vi trygge. Vi kan droppe våre bekymringer og skrupler. Og vi er frie. Friheten er ikke slik ment at vi kan gjøre hva vi vil uten å ta hensyn til andre. Nei, det er en frihet som setter oss i stand til å tjene. Og denne tjenesten gir våre liv mening.

Dess mindre et menneske tenker på seg selv, dess mer et menneske gjør for andre, dess mer sympati, kontakt og kjærlighet mottar det og dess mer mening erfarer det i sitt liv. Erfaringen viser hvor meningen ligger: ikke i materiell velstand, men i å møte og elske mennesker.

Uten mening i våre liv kan vi ikke leve. Vi alle er på leting etter mening. Og husk: Noe er ikke meningsfylt fordi det gjør oss lykkelig. Nei, det er omvendt: Noe gjør oss lykkelig fordi det er meningsfylt.

Sånt sett kan vi være glade tjenere.