Gud sier: «Jord må ikke selges for all fremtid. For landet er mitt, og dere er fremmede og innflyttere hos meg.» (3 Mos 25,23 – LS 67)

Katekismen kritiserer skarpt og direkte en forvrengt antroposentrisme: «Hver skapning er på sitt vis god og fullkommen. De ulike skapningene, som er villet slik de er, gjenspeiler hver på sin måte et glimt av Guds uendelige visdom og godhet. Dette er grunnen til at mennesket må respektere det gode i hver skapning, slik at den ikke blir brukt på en måte som er i strid med skaperorden.» (69)

Skaperverket kan bare forstås som en gave fra Guds utstrakte hånd, og som en virkelighet som – gjennomlyst av kjærlighet – kaller oss sammen til et altomfattende fellesskap. (76)

Redaksjonens anmerkning: Værens forrang fremfor det å være nyttig, dette gjelder også for mennesker. Fortellingen om Kain og Abel viser følgende (LS 70): Å forsømme plikten til å ta vare på og opprettholde en god relasjon til min neste, som jeg har ansvar for både hva omsorg og trygghet angår, ødelegger min indre relasjon til meg selv, til den andre, til Gud og til jorden. Når alle disse relasjonene neglisjeres, når rettferdigheten ikke lenger bor i landet, sier Bibelen oss at hele livet er truet.

I disse gamle fortellingene, rike på symbolikk, finnes allerede en overbevisning vi deler i dag, at alt står i et innbyrdes forhold til hverandre, og at ekte omsorg for vårt eget liv og for vår relasjon til naturen ikke kan skilles fra omsorg, rettferdighet og trofasthet mot andre.

Den menneskelige frihet kan bidra klokt til en positiv utvikling, men den kan også være opphav til nye onder, nye årsaker til lidelse og virkelig tilbakegang. Slik oppstår den menneskelige historien, som kan bli frihet, vekst, frelse og kjærlighet – eller dekadanse og gjensidig ødeleggelse. Kirken søker i sitt arbeid ikke bare å påminne oss om plikten til å ta vare på naturen, men «må i første rekke beskytte mennesket fra å ødelegge seg selv». (79)

Men Gud, som ønsker å handle sammen med oss og vil regne med vårt samarbeide, kan også trekke noe godt ut av det onde vi steller i stand, for «Den Hellige Ånd besitter en uendelig kreativitet, som er Guds egen, og vet å løse selv de mest kompliserte og ugjennomtrengelige vanskelighetene i menneskelige affærer.» (80)

Bilde: Fjæremarkens kunstneriske bygg (HHM)

Visdommen i bibelberetningen

Derfor er det betydningsfullt at den harmonien den hellige Frans av Assisi erfarte med alle skapninger, ble ansett for å være en helbredelse av dette bruddet. Den hellige Bonaventura sa at Frans på en måte vendte tilbake til den opprinnelige uskyld når han levde forsonet med alle skapninger.

Langt fra dette forbildet manifesterer synden seg i dag med all sin destruktive kraft i kriger, i ulike former for vold og mishandling, i forsømmelse av de svakeste og i angrepene på naturen.

Vi er ikke Gud. Jorden eksisterte før oss og er blitt gitt til oss. … Vi må i dag ettertrykkelig tilbakevise den oppfatning at vår identitet som skapt i Guds bilde og med råderett over jorden, skulle rettferdiggjøre et absolutt herredømme over alle andre skapninger. … Forholdet mellom mennesker og naturen må bære preg av ansvarlig gjensidighet.

Redaksjonen: For å få det til etterlyser paven
– en ny dialog om hvordan vi skal utforme vår planets fremtid (14)
– og et juridisk rammeverk som skal sette klare grenser og sikre beskyttelsen av økosystemet (53).

Viktige spørsmål i denne sammenheng og som paven tar opp i LS, er (16)
– den tette forbindelsen mellom de fattige og planetens sårbarhet
– overbevisningen om at alt i verden henger sammen
– kritikken av et nytt paradigme og maktformer som avledes av teknologi
– søke andre måter å forstå økonomi og fremskritt på
– den enkelte skapnings egenverdi
– økologiens betydning for mennesket
– nødvendigheten av oppriktige og ærlige debatter
– internasjonal og lokal politikks tunge ansvar
– bruk og kast-samfunnet
– og et forslag til en ny livsstil.

Utdrag fra pavens encyklika ‘Laudato Si’ (LS), avsnitt 66-67, litt tilpasset. Tallene i parentes viser til avsnitt i encyklikaen.
Bilde: Solnedgang ved Kråkenes fyr, Vestlandet
* Gud velsignet dem [Adam og Eva] og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.»
** Så tok Herren Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den.
*** Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.

Om omsorgen for vårt felles hjem – Pave Frans skriver følgende:

Jeg mener at Frans ganske enkelt er et eksempel for omsorgen for de svake og for en glad og autentisk levd økologi. I ham ser vi at omsorg for naturen, rettferdighet for de fattige, engasjement for samfunnet og indre fred er uadskillelig forbundet.

Han sto i et fortrolig forhold til hele skapningen. … Derfor kalte han også de minste av alle skapninger bror eller søster. Denne overbevisningen må ikke hånes som irrasjonell romantisisme, for den påvirker valgene som bestemmer våre handlinger.

Når vi nærmer oss naturen og miljøet uten denne evnen til undring og beundring, … blir våre holdninger holdningene til herskeren, konsumenten eller den rene utbytteren av ressursene, som er ute av stand til å sette grenser for sine umiddelbare interesser.

Bilder: Kjøsnesfjord, Jølster og blomsterbed i Frognerparken (HHM). Teksten: Utdrag fra pavens encyklika ‘Laudato Si’, avsnitt 10-12, litt tilpasset.

Pavens encyklika ‘Laudato Si’ stod i sentrum av alle messene denne søndagen. Den ble utgitt for 6 år siden. Pavens skriv er et enestående dokument som fortjener at alle katolikker i verden, ja, alle mennesker av god vilje, tar budskapet på alvor og begynner å leve etter pavens kloke og omfattende råd. Vi bruker kommende uke for å presentere viktige deler av encyklikaen her på menighetens hjemmeside.

I dag ble søndagens andre lesning byttet ut med Frans’ av Assisis berømte solsang, en lovsang skrevet ca 1225. De første ordene er de samme som i encyklikaen: Laudato Si – Lovet være du. Paven har tatt med solsangen i sin encyklika. Her er hele teksten:

Vanlig norsk (lett forenklet) oversettelse (fra Wikipedia): Lovet være du, min Herre, med alt du har skapt. Særlig herr bror Solen, som gir oss dagen, og du gir oss lys ved den. Og den er skjønn og stråler med stor glans. Av deg selv, aller høyeste, er den et avbilde. Lovet være du, min Herre, for søster Månen og stjernene, på himmelen skapte du dem klare og kostelige og vakre. Lovet være du, min Herre, for bror Vinden og for luften og skyene og himmelen og allslags vær, for ved det lar du all din skapning få livets opphold. Lovet være du, min Herre, for søster Vannet som er nyttig til alt og ydmykt og kostelig og vakkert. Lovet være du, min Herre, for bror Ilden, for ved den lyser du opp i natten. Og den er skjønn og sterk og mektig. Lovet være du, min Herre, for søster Jorden, vår mor, som oppholder oss og som leder oss og frembringer frukter og gress og fargerike blomster. Lovet være du, min Herre, for alle dem som tilgir av kjærlighet til deg og lider vondt og overlast. Lykkelig er den som bærer det med tålmod, for av deg, aller høyeste, skal han få sin krone. Lovet være du, min Herre, for vår søster den legemlige død, som ikke noe levende menneske kan unnslippe. Ve den som dør i dødssynd. Lykkelig den som lar din hellige vilje skje, for den annen død skal ikke ramme ham. Lov og velsign min Herre og takk ham, og tjen ham med stor ydmykhet.

• 

Biskop Bernt Eidsvig skrev 25. november 2015 i anledning den norske utgivelsen av pavens encyklika ‘Laudato Si’ blant annet følgende:

Paven påpeker at politikken ikke må underkastes økonomien, som igjen ikke må underkastes det teknokratiske paradigme. Vårt økonomiske system er ikke det beste for menneskene og har bidratt til denne krisen, sier han.

Teksten er en sterk kombinasjon av vitenskap, politikk og teologi. Pave Frans har maktet ved denne kombinasjon å løfte klima opp på det nivå det hører hjemme: til et moralsk anliggende som angår oss alle. Dette har ingen før ham greid, og derved bidrar Paven helt konkret inn i klimakampen.

Gjennomgående i sitt brev ansvarliggjør han menneskene. Vår hellige far Paven kaller oss til en radikal personlig omvendelse: fornyet handling og fornyet spiritualitet, til beste for oss selv og vårt felles hjem i respekt for Gud, for hverandre og skaperverket. Nå står det til oss å svare på hans oppfordring.

Bilde: Innerst i Stardalen, Jølster. Øverst i bakgrunnen skimtes Jostedalsbreen. Hvor lenge enda? (HHM)