Min Herre og min Gud!

18. april 2023 Nyheter

Fra ‘Tomas Tvileren’ til ‘Tomas Bekjenneren’. P. Ragnars preken på Barmhjertighetssøndagen.

Vi avslutter påskeoktaven i dag. Men påsken er ikke over, langt ifra! Etter 40 dager faste blir det nå 50 dager fest, helt til Pinsen! Gled dere, halleluja!

Hva er det vi må feire så intenst? Jo, det er at Jesus Kristus har innstiftet den nye pakten. Denne pakten er et uforglemmelig pant på at det ikke finnes noe større kjærlighet og barmhjertighet i dette universet enn den kjærligheten og barmhjertigheten som vår store og gode Gud har for sine skapninger – oss, denne verden og hele kosmos!

I dag ser vi dessverre en økende likegyldighet mot menneskers verdighet. Men husk: Jesus gikk til de mest marginaliserte, de syke, spedalske, fattige og utstøtte. Hvordan ser vi på dem?

Vår tids dogma er: du er hva du gjør. Altså: et menneske som kan produsere noe, er mer verdt enn en person som ikke kan det. Dette er IKKE Kirkens lære!

Hvordan forholder vi oss når vi møter nye mennesker? Klassifiserer vi dem som innenfor og utenfor det gode selskapet? Åpner vi oss i et møte med et nytt menneske uansett hvordan det ytre inntrykket måtte være?

I evangeliet i dag hørte vi om Tomas apostelen, som også har fått tittelen ‘tvileren’. Det siste går faktisk litt langt! Det er samme Tomas som har sagt i møte med den oppstandne Jesus: “Min Herre og min Gud!” For en bekjennelse! Det viser til en levende og ekte Gud!

I sin tid har vår forhenværende sogneprest p. Ronald spurt gang på gang: “Hva skal du si når presten løfter brødet og kalken?” Og han siktet til nettopp denne bekjennelsen av apostelen Tomas: ‘Min Herre og min Gud!’

Tomas kom helt til India. Der skal han har dødd som martyr. Da kolonialherrene kom dit, fant de en voksen kirke med en sterk tro. Den dag i dag kalles den store gruppen av kristne i Indias sørvestlige del Kerala for ‘Tomaskristne’.

Og husk: Jesus kom tilbake til disiplene for annen gang. Tomas hadde ikke vært sammen med disiplene, da Jesus kom første gang. Jesus kom en gang til – for Tomas skyld! Hva vil det si? Jo, Tomas var viktig! Tomas Tvileren kunne så bli til Tomas Bekjenneren! Måtte også vi åpne våre hjerter som Tomas gjorde!

Kirkekoret droppet kirkekaffe denne gang og tok seg en…
… – etter påskens tette program – velfortjent kirkeøl.

Ukens pave Frans

14. april 2023 Nyheter

Gå ut med evangeliet!

Brødre og søstre, fylt av den oppstandne Kristi glede, la oss be om nåden til å være en Kirke som “går ut”, et fellesskap av misjonerende disipler som tar initiativ og forplikter oss til å forkynne evangeliet om fred og barmhjertighet.

Pave Frans, påsken 2023

Foto: Allesandra Tarantino / AP
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar

Påskedag 2023

11. april 2023 Nyheter

Ja, han er sannelig oppstanden, halleluja, halleluja! P. Ragnars preken på påskedag.

I dag feirer vi Jesu oppstandelsen fra de døde. Tenk, døden var ikke slutten av Jesu liv. Disiplene forstod det ikke. Hvordan kunne de? Noen av disiplene møter ham, men gjenkjenner ham ikke. Tomas, som ikke var med da Jesus kom til disiplene, nekter å tro. Det er forståelig.

Men det at Jesus ble oppvekket fra de døde, handler om mye mer. Det handler om evig liv!
Vi kan allerede ha dette livet nå. Vi er døpt, og vi er budbringere av det glade budskap om kjærlighet og evig liv.

Selvsagt kan det oppstå tvil: Hvorfor finnes da fattigdom og lidelse? Det er et paradoks, ja en skandale! Hvor er Guds rike? Hvorfor holder vi igjen? Hjelpemidlene er på plass, først og fremst i Jesu lære og sakramentene.

Vi må nok spørre oss selv: Hva med våre ambisjoner som kristne? Visstnok, vi kan ikke alle være en Frans av Assisi eller en Moder Teresa. Men kanskje kunne vi prøve å være bitte lite grann som den hellige Frans og som Moder Teresa?!

Det handler om omsette tanker og ord til handling. Hva ble de første kristne lagt merke til? Det ble sagt om dem: «Se, hvor høyt de elsker hverandre!» Det å elske er selve lakmustesten for en kristen!

Vi skal nå fornye våre dåpsløfter. Det gjør vi etter å ha gått gjennom denne siste uken sammen. Vi har feiret Jesu inntog i Jerusalem ved å rope “Hosianna!” og ved å viftet med palmegrener. Vi var med, da Jesus feiret sitt siste nattverd med disiplene og vasket deres føtter. Vi var tilstede, da han ble dømt av Pilatus og måtte bære sitt kors til Golgata. Vi stod under korset da Jesus døde. Og vi var med, da Gud vekket han opp fra de døde. Påskejubelen kunne slippes løs!

Ved å fornye våre dåpsløfter nå, forplikter vi oss til å spre det glade budskap, ikke i ord eller formaninger, men i handling! Vi kan her og nå bli ett med vår oppstandne Herre Jesus Kristus. Dette bør kunngjøres for alle!

Vi kan ikke annet enn dele, hvilket håp vi er kalt til. Det er fantastisk å være medlem i det kristne fellesskapet. Det må bli synlig for alle innenfor og utenfor!

La oss be om at vår tro må bli fornyet og styrket – slik ar vi kan gi den videre, ikke i ord, men i gjerning!