Nyheter

… enn det er for en rik komme inn i Guds rike – Refleksjon over dagens evangelium Matt 19,23-30

På den tid sa Jesus til disiplene sine: «Sannelig, det blir ikke lett for en rik å komme inn i himlenes rike! Ja, jeg sier dere, at det er lettere for en kamel å komme seg gjennom et nåløye, enn det er for en rik å komme inn i Guds rike.» Da disiplene hørte det, ble de ytterst forferdet og spurte: «Men hvem kan da bli frelst?» Jesus så på dem og svarte: «Nei, det overgår hva mennesker kan makte; men for Gud er alt mulig.» (Matt 19,23-26)

Reaksjonen til disiplene er mer enn forståelig. Vi ville nok også reagert slik. Sammenlignet med flertallet av alle mennesker på denne kloden, ville de fleste av oss her i Norge kunne regnes som rike. Når jeg tenker på alt jeg eier, så skjønner jeg med en gang at jeg kan regnes som rik person i forhold til veldig mange andre med medmennesker på jorden.

Når det tilsynelatende er så vanskelig å få innpass i Guds rike, da har vi nok dårlige sjanser å komme dit. Jesu svar på disiplenes engstelige spørsmål ‘Hvem kan da bli frelst?’ minsker riktignok effekten av hans første uttalelse. Allikevel kommer Jesus med en tydelig advarsel mot de rike.

Jeg tror at Jesus med sitt budskap vil vekke vår forståelse for hvor avhengig vi er av Guds barmhjertighet. Vi er svake, vi ønsker å ha kontroll over våre liv, vi samler ‘skatter’ for vårt eget velbefinnende og vi er i større eller mindre grad egoister. Vi trenger Guds tilgivelse, godhet og nåde.

Jesus advarer oss mot avhengighet av jordiske gods. Denne avhengigheten gjør det vanskelig, kanskje umulig, å være delaktig i Guds rike. ‘For Gud er alt mulig’ – ja, men det gir oss ingen frihet til å leve uansvarlig og ubarmhjertig. At alt er mulig for Gud, det er en tro som gir meg sjansen til å leve et fritt liv med glede – til tross for alle mine svakheter. Det finnes en mulighet å komme inn i Guds rike!

_{Bilde: Et ‘nåløye’, øya Kinn, Vestlandet}

P. Ragnars preken tok utgangspunkt i festdagens evangelium (Luk 1,39-56). Nærmere bestemt i Marias lovsang ‘Magnificat’. “Jeg blir alltid rørt når jeg hører denne sangen”, fortalte p. Ragnar. “Det er en sang om urettferdigheten i verden, om Guds lidende skaperverk.” Men den sangen handler også om Guds rikes komme.

Vi bør huske, mente p. Ragnar, at Maria den gang bare var en tenåringsjente, ikke en verdig, gammel dame med god utdanning og mange erfaringer. Allikevel strømmer ord av visdom og forstand fra hennes lepper. Ord som provoserer! Magnificat var forbudt å leses eller synges i flere land, for eksempel i India under engelsk regime, i Argentina og Guatemala. Hvorfor? Jo, det er en farlig tekst som handler om kampen for rettferdighet, mot rasisme, mot sult, mot fattigdom. Er vi villige til å istemme denne sangen, er vi villige til å følge Marias eksempel?

Alle burde vi være opptatt av rettferdighet, sa p. Ragnar. Handling kreves – vår handling! Dessverre føler vi oss ofte maktesløse, uten de nødvendige privilegier, for ung, for liten, for svak. Men Gud vil gi oss den nødvendige styrken når vi tar skritt mot mer rettferdighet, når vi istemmer Marias sang og følger hennes eksempel. Det kan vi være sikre på.

Frode Grenmar, som er redaktør for ‘Ukens pave Frans’ har vært på ferie, men har laget to bidrag som ikke dukket opp i systemet før nå. Derfor legger vi dem ut i denne uken i tillegg til bidraget ovenfor. Neste uke bringer vi meditasjoner fra pavens ensyklika ‘Laudato Si’. Sognepresten vil innlede temaet i prekenen på søndag.

Refleksjon over dagens første lesning Åp 11,19a; 12,1-6a.10b – En kvinne, kledd i solen, med månen under sine føtter

Åpenbaringens bok, også kalt apokalypsen, bruker gigantiske bilder for å beskrive sitt budskap, bilder som er mektige, ruvende, kolossale og imposante. Og budskapet? All apokalyptisk litteratur prøver å fortelle oss at ingenting i denne verden varer evig. Men vi mennesker har et inderlig og påtrengende behov for noe som varer nettopp evig. Hold deg til Gud, sier forfatteren Johannes i Åpenbaringen. Kun Gud er evig, alt annet forgår. Det samme forteller de apokalyptiske tekstene i evangeliene (for eksempel Luk 21,5–38).

Bildene som brukes virker ofte dramatiske, mørke og truende, men det forløsende momentum er samtidig alltid også å finne. La oss se på dagens tekst. Her dukker det opp mange av de velkjente bibelske bilder. Tallet 12 er kjent fra de tolv israelittiske stammene og Jesu tolv disipler. Den uhyre ildrøde dragen står for slangen i paradiset (1 Mos) og for djevelen, satan (se Åp 12,9). Flukten til ørkenen og den uforventede redningen av det truete barnet har vi hørt om i historien om Hagar og hennes og Abrahams sønn Ismael. Også Mose liv som spedbarn var truet og han ble reddet på underfullt vis. Så har vi himmelen som åpner seg og det gudommelige blir synlig (her paktkisten). Det minner oss om Jesu dåp der himmelen åpner seg, og Guds Ånd kommer ned i en dues skikkelse.

Den veldige visjonen av en kvinne som føder under store smerter, kan tolkes på ulikt vis. Det kan være et arketypisk (grunnleggende) bilde for hvert menneskes liv og utvikling som stadig er truet av døden. Det er også mulig å se Jesu fødsel i dette bildet, Messias’ komme. Eller man tolker bildet dithen at den symbolske kvinnelige skikkelsen står for det hellige folk Israel i den messianske endetiden. Av det folket skal komme frelseren, Messias (Jes 54 og 66f).

Denne mangfoldigheten gjør apokalyptisk litteratur så fascinerende. I tider der angst, forfølgelse og fortvilelse rår, har vi en litterær skatt som beskriver med mektige ord og bilder vårt håp på Guds frelse. Kan også vi finne det håpet i tekstene?

Himlenes rike tilhører slike som dem – Refleksjon over dagens evangelium Matt 19,13-15

Også i dag vokser barn opp uten nok mat og ren drikke, uten utdanning, utsatt for vold, misbruk og tungt arbeid. Vi burde være oppmerksomme på og spørre oss om klesplaggene, teppene og mobiler som vi kjøper, kanskje er så rimelige fordi barn (eller kvinner) ble utnyttet økonomisk ved å produsere dem. Kanskje er det en god idé å kjøpe færre men dyrere produkter, bruke disse over lengre tid og velge merker som er kjent for at de blir produsert av voksne som får en ordentlig lønn for jobben. Det er nok ikke så enkelt å finne ut av det, men det lønner seg å prøve og spørre i butikkene.

Og ja, vi burde også nevne her at barna i Den katolske kirke ikke ble beskyttet godt nok. Misbruksskandalen, som nå har rast i flere år, har bragt fram i lyset at barna også i vår katolske kirke ble misbrukt på det groveste. Den tyske teologen Hildegund Keul (*1961) skriver: Mennesker er særlig sårbar i tiden der de er barn og unge. Dess yngre et barn er, dess mer åpen og ubeskyttet mot overgrep er det. Også tenåringer som opplever store forandringer i kropp og sjel, er spesielt sårbare. Når denne sårbarheten ikke bare blir utnyttet av en voksen, men av et helt system som støtter misbruket, så blir skadene enorme. Denne effekten viser seg i Kirkens misbruksskandale i alt dens grusomme omfang. Fra Kirkens synsvinkel er det en krise, fra synsvinkelen til de berørte er det en katastrofe som truer deres liv.

Den kjærligheten som Jesus viser til barna, er utenom det vanlige. Barn på Jesu tid var – på lik linje med kvinner – ikke sett på som fullverdige medlemmer i det jødiske samfunnet. I forrige kapitlet (18) forteller Matteus at Jesus stiller et barn i midten av disiplenes krets. De hadde stilt spørsmål om hvem som er den største i Guds rike. Jesus presenterer dem et barn – lite, avhengig og uten en egen verdi i samfunnet. Igjen: Jesus snur hele systemet opp ned. Han står fast ved siden av de ringe, fattige og marginaliserte. Forresten: Disiplenes reaksjon sier Matteus ingenting om.
_{Bilde: freebibleimages.com}