Er det å tro fornuftig?

Den tvilende Thomas og Blaise Pascal. P. Ragnars preken fra siste søndag

Åtte dager etter var disiplene atter sammen innendørs, og Thomas var til stede. Dørene var stengt, men Jesus kommer og trer inn i kretsen, og sier: «Fred være med dere.» Og så sier han til Thomas: «Kom hit med din finger, her er mine hender, se selv; kom hit med din hånd, og legg den i min side. Og vær ikke lenger vantro, men troende.»
Da utbrøt Thomas: «Min Herre og min Gud!»
Jesus sier: «Ja, nå tror du, fordi du fikk se; salige er de som kommer til troen uten å se.»

(Joh 20, 26-29)

Er troen det motsatte av fornuft? Neppe.

Det å tro har ikke nødvendigvis med religion å gjøre.

Vi vet ikke alt, vi må i mange tilfeller stole på eksperter. Vi må tro dem.

Vi tror at noen elsker oss, fordi den har sagt det til oss. Det betyr vi stoler på et menneske.

Og troen på Gud? En Gud vi ikke kan se? Det er jo ikke særlig fornuftig, eller?

Blaise Pascal, en fransk matematiker, fysiker, forfatter og filosof mente: Det er uendelig mye mer å vinne med å tro på Gud enn å tape. Denne påstanden betegnes som hans berømte ‘veddemål’ og den kan forklares på en enkel måte slik:

Hvis du velger å tro på Gud og du har rett, da har du mye å vinne. Hvis du ikke har rett, så har du allikevel levd et godt liv båret av håp.

Hvis du ikke tror at Gud eksisterer og du har rett, da har det ikke skjedd noe spesielt. Men hvis du velger ikke å tro og du tar feil, da er du ille ute. Da har du tapt uendelig mye.

Derfor er det mye mer fornuftig å tro på Gud enn å velge å ikke tro.

Tro er et frø som utvikler seg. Den forvandler vår kjærlighet og barmhjertighet til mye mer og blir fullendt i det andre livet.

Tomas var heldig, han fikk se (dagens evangelium Joh 20,19-31). Vi derimot må tro det. Men troen er en gave . Med vår aksept starter prosessen av utviklingen, her og nå.

I dag er ‘Den guddommelige barmhjertighetens søndag’. Pave Johannes Paul har innstiftet denne universale kirkelige festen på 2. søndag i påsketiden i år 2000. Den er knyttet til den hl. sr. Faustyna Kowalskas livsoppdrag: Fortell hele verden om Guds uendelige barmhjertighet.

Måtte Guds barmhjertighet gi oss styrke til å tro.

Ukens pave Frans

Jesus lever!

Jesus lever! Også i dag vandrer han midt iblant oss, forandrer oss og setter oss fri. Takket være ham har ondskapen blitt frarøvet sin makt, våre feiltrinn kan ikke lenger hindre oss i å starte på nytt, og døden har blitt en overgang til nytt liv.

Pave Frans, april 2022

Foto: Vatican Media
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar

Invitasjon

Vi feirer Religionenes dag i Urtehagen lørdag 21. mai.12.00 Minikonsert med Traces Gospel Choir13.00 Panelsamtale
Troens rolle i samfunnet
Hvordan kan tro føre til positivt engasjement?
Hva slags utfordinger innebærer troen og hvordan oppleves dette?
14.00 “Åpen mikrofon”
Alle er velkomne! Islamic Solidarity Society, Islamic Cultural Centre, Oslo Islamic Center, Det Islamske forbundet – Rabita, Central Jamaat Ahle Sunnat, Buddhistforbundet, St. Hallvard Den katolske kirke, St. Olav Den katolske kirke, St. Edmund´s Anglican Church, Kvekersamfunnet, Home Church – Det norske baptistsamfunn, Den norske kirke

Høytidelig feiringen av Det hellige triduum og påskedagen

De store fire messene i Triduum og på påskedag er nå feiret. Her følger et sammendrag av p. Ragnars prekener og bildene fra feiringen.

Skjærtorsdag 14. april 2022 (norsk, kl. 18): Elsk hverandre og tjen hverandre!
I dag feirer vi at Jesus virkelig har forvandlet brød og vin til sitt legeme og blod. Dette er ikke magi, men et mirakel. Fotvaskingen har samme grunnlag. Den er ganske nytt i liturgien og kom i 1956, først kun for menn, men siden 2016 (pave Frans) for alle troende, kvinner inkludert. Og det var en veldig viktig forandring siden tegnet gjelder hele vår ‘kommunitet’, hele menigheten. Begge tegn – deling av brød og vin og fotvaskingen – har med Jesu bønn å gjøre: Elsk hverandre!

Den største skal bli alles slave og vi skal følge Jesus. Dette tegnet minner meg (p. Ragnar) om at jeg er deres tjener, ikke deres herre. Vær klar over at fotvaskingen ikke er teater, ikke en forestilling eller gjenfortelling, men det er tegnet på at vi skal tjene hverandre!

Langfredag 15. april 2022 (norsk, kl. 15): Vi skal dø som Jesus, og vi skal oppstå som han.
Langfredag er den tristeste av alle dager. Jesus har gitt sitt liv, frivillig, som et uskyldig lam. At Gud elsker oss så høyt at ‘han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.’ (Joh 3, 16) – dette etterlater hos oss kanskje ikke ren og skjær glede, men også et visst ubehag: Var denne forferdelige lidelsens vei virkelig nødvendig?

Vår vilje til å gjøre bot er knyttet til dette offeret. Under fastetiden har vi forberedt oss. Vi skal dø som Jesus, og vi skal oppstå som han. La oss ta noen minutters stillhet for å takke Gud av hele vårt hjerte.

Påskenatt 16. april 2022 (norsk, kl. 21.30-24.00): Ikke let etter den levende blant det som er dødt!
Vi lever i en tid med mye støy og lyd og blinkende lys overalt. Mange av oss kan ikke mer tåle stillheten og å sitte stille. Vi tar bilder med våre mobiler av oss selv, legger dem ut på Facebook, Instagram og sender dem til alle kjente, et stolthetens og forfengelighetens tegn.

Når vi kommer til kirken, så kan det nesten bli en kultursjokk. Her rår stillheten, her kan vi være oss selv. Her kan vi la den oppstandne Kristus komme inn i våre hjerter. Gud tar imot oss med åpne armer. Kristus vandrer trofast ved vår side og sier: ‘Frykt ikke!’ Og: ‘Ikke let etter den levende blant det som er dødt!’

Påskedag 17. april 2022 (norsk, kl. 11.00): Gå og forkynn – om nødvendig med ord!
Kristi oppstandelse betyr for oss evig liv! Og dette livet kan vi leve allerede nå!
Det er ulike måter å reagere på de siste dagers hendelser, Jesu lidelse, død og oppstandelse. Etter Jesu død spredtes vi i sorg og stillhet. Men Jesus stod opp! Kvinnene oppdaget det, disiplene tvilte, Tomas nektet.

Kristi oppstandelse betyr for oss evig liv! Og dette livet kan vi leve allerede nå!

Vår oppgave: Å bringe bud. I dag skal vi fornye våre dåpsløfter. Dermed forplikter vi oss til å dele de gode nyhetene. Det er en plikt, en plikt som kan gjøres uten ord – som den hellige Frans mintes sine medbrødre om: Gå og forkynn, om nødvendig med ord.

I dag ber vi om at vår tro kan bli sterk slik at vi troverdig kan gi budskapet om Kristi oppstandelse videre. Må Kristus hjelpe oss til å kjenne hans nærvær slik at vi ikke søker den levende blant det som er dødt!