Her kommer glimt fra dag 2 og 3 i Roma. Forklaringen følger under.

Første bilde: I går besøkte vi stedet der den hellige Paul ble halshugget, klosteret Tre Fontane. Det er et fredelig sted, passet på av trappistmunker og søstre.

Bilde 2 og 3: Deretter bar det til Sankt Paul utenfor Murene. Denne flotte basilikaen hadde vi nesten helt for oss. Paven Frans vignett er fremhevet med spotlight. Det ser ut som om det kun er plass til fire paver til påe frisen som viser bildene til alle paver gjennom historien. Men de finner nok mer plass i kirken etter hvert…

Bilde 4: Kveldsturen førte oss forbi Pantheon og S. Ignazio til Piazza Navona. Her skilte vi lag. Alle rakk heldigvis å komme seg hjem -etter å ha besøkt den ene eller andre trattoria for å få seg en fin middag – før det kom en regnskyll av det sjeldne.

Bilde 5: Her står vi foran det eldgamle dåpskapellet av S. Giovanni i Laterano. Gruppen virker ikke bare liten, den er det. Halvparten hadde ikke rukket å komme seg ut av bussen og ble ført en holdeplass videre. San Giovanni er vår moderkirke og pave Frans bispesete (bilde 6). Den er praktfull. Også her var det overkommelig med folk og ganske stille slik at vi kunne rusle, se og be.

Bilde 7: Takket være Geir kom vi inn i søstrenes private kapell rett ved kirken S. Quattro Coronati. Geir fortalte oss en morsom historie om freskene som skulle stadfeste at pavens makt var stereke enn keiserens. Ja, ja, dette har dessverre ikke forandret seg. Hvem er den største/mektigste/rikeste/peneste… på jorden? Kunne vi ikke kvitte oss med slike ambisjoner og tankespill og isteden bryr oss om det som virkelig er viktig? Jesus har prøvd å lære oss dette.

Bilde 8: Været forandret seg fra regntung til full sol og varme. Deilig! Her rusler vi forbi Domus Aurea på høyden rett ved Colosseum. Det er vanskelig å tenke seg at dere hjemme er utsatt for snø og kulde. Hold ut, det kommer bedre tider!

Du kan skrive under her: http://www.abortgrensen.no/

Kjære alle, vi har kommet helskinnet til Roma. Det var kanskje ikke så selvsagt siden vi hadde turbulenser i luften da vi fløy via Zürich til Roma. Så snart flyets hjulene hadde berørt italiensk grunn, måtte pilotene gi gass for å lette igjen. Vi kunne ikke lande og måtte holde oss i lufta 20 minutter til før et annet forsøk på å lande kunne gjennomføres. Heldigvis lyktes pilotene da. Vi var ganske glade, kan dere tro.

Vi tok drosje inn til vårt bosted hos Elisabethsøstrene, rett ved basilikaen Santa Maria Maggiore. Det sies at pave Frans ønsker å bli begravet nettopp her. Åpenbart elsker han den minste av de fire store pavelige basilikaene i Roma. De tilhører alle til Vatikanetstaten som dere kanskje vet.

I går utforsket vi vårt nærområde med både Maria Maggiore, S. Prassede og S. Pudensiana. Disse tre kirker er ganske ulike, men alle er flotte. Messen feiret vi med søstrene grytidlig om morgenen, kl. 6.30. Ikke alle møtte opp – for å være helt ærlig.

Om ettermiddagen besøkte vi Jesuittenes hovedkvarter med den berømte kirken Il Gesu. Vi var i den hellige Ignatius’ private rom og så stedet der han døde. For dem av oss som er knyttet til St. Josephsøstrene, som lever den ignatianske spiritualiteten, var dette en spesielt dyp opplevelse.

Vi tok en titt på Kapitolhøyden med kirken S. Maria Aracoeli, trapp opp, trapp ned, før vi sank på stolene i en liten bar som vår leder Geir hadde utvalgt. Det ble felles middag etterpå på Campo de Fiori, tre retters med alt som hjerte og ganen kunne ønske. Selvsagt fulgte også det ene eller andre glass vin med.

I dag står det en annen basilika på programmet, S. Paul utenfor murene. Og klosteret Tre Fontane, stedet der den hellige Paulus ble drept.

Vi ønsker dere alle i Norge velsignede dager. Hilsen fra en glad og fornøyd pilegrimsgruppe

Dommedagen er ikke noe å frykte! Tanker fra p. Ragnars preken siste søndag.

I evangeliet hører vi: «Løft øynene. Dere skal få se Menneskesønnen komme i skyene, i all sin herlighet.» Jesus er vår forbeder. Det er nok. Markus prøver å spre håp i de vanskelige tider under keiser Nero. Jesus kommer igjen, frykt ikke!

Dette trenger også vi å høre, i våre dager med så mange kriger verden over, også i Europa. Volden og elendigheten når våre hus gjennom mediene i alle døgnets tider, hvordan skulle vi ikke frykte? Men Markus har et håp, også i de mørkeste tider.